I kveld har vi endelig rundert! Det er nesten ett år siden sist. Han skjønte vel nesten allerede i bilen hva han skulle da han hørte lyd fra sambandet. Og når vi går stien til runderingsterrenget formelig smiler han fra øre til øre. Det er gøy å se.
Vi startet med påvirkning på første slaget. Sprocket gikk rett i funn og kom tilbake nesten der vi sto så han gikk ihvertfall en slags bue. Motivasjonen ut på påvisning var veldig bra. På andre slaget vil han liksom ikke gå utover så vi ender med å påvirke litt her også. Han bruker god tid i søket, og returnerer samme vei som han gikk ut. Påvisningen gikk veldig fint igjen. På de to siste slagene peppet jeg han litt opp på vei mot midtlinja fra forrige funn for å øke motivasjonen. Han har dype og grundige søk. Han løper utenfor Christian på slag tre og han hører nesa gå. Sprocket er på vei tilbake uten funn, men snur plutselig og finner Christian. Jeg tror ikke det er vinden, for det er helt stille. Og igjen kommer han tilbake nesten der vi står. Nå er selvsagt motivasjonen på påvisningen veldig bra!
På siste slaget går han igjen langt utenfor der figuranten ligger, men har til slutt funn og kommer tilbake nesten der vi står. Nå lar jeg han løpe løs ut på påvisning.
Alt i alt er jeg superfornøyd med delvis god motivasjon og utholdenhet. Jeg får han ut på slagene med litt pepping på linja. Det er utrolig hvor mye han husker! Det eneste som ikke fungerer som ønsket er samspillet på linja. Han detter fort ut og vil heller ta en snuse- og tisseavstikker enn å samarbeide med meg. Men jeg prøver å være streng og konsekvent uten at vi får den negative ladningen oss i mellom. Jeg syns dette smårusket forbedrer seg utover treningen og det er positivt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar