Første trening i LP på Skogerbanen

Som skrevet tidligere hadde jeg bestemt meg på forhånd at vi skulle ha et tydelig skille mellom arbeid og pause på Skogerbanen slik at Sprocket skal forstå når han er på jobb. Her kan vi parkere bilen rett ved treningsbanen. Jeg er opptatt av at vi skal trene effektivt og ha med en godfølelse tilbake i bilen.

Jeg syns jeg fikk til dette sånn delvis. Her var det hard disiplin fra første steg på banen og jeg trente med klikker som en ekstra god hjelp ved å time belønningen. Vi gjorde noen enkle øvelser som lineføring og avstandskommandering hvor fokuset var på KONTAKT. Jeg gikk fort tom for godbiter og måtte passe på å spare noen til vi skal krysse gjerdet før parkeringen. Det ble kluss ved kryssing av gjerdet den ene gangen og jeg hadde egentlig tenkt å gi meg for dagen, men for å få med godfølelsen hjem fikk Sprocket en kjapp tur i bilen før jeg hentet flere godbiter og trente en runde til. Så får vi hvordan det går på neste trening.

Konkurransetrening LP

I kveld har vi vært på Konnerud og hatt konkurransetrening på gressbanen ved klubbhuset. Det var ganske mange tilstede og vi strakk ringbånd for å lage det mest mulig konkurranselikt. Det ble byttet på å kommandere slik at det var en "dommer" tilstede.

Jeg ville først krysse ringbåndet og sjekke om jeg kunne beholde kontakten. Det gikk egentlig veldig greit. Jeg tror jeg slapper bedre av på trening og ikke klarer simulere konkurransenervene. Jeg forsøkte også litt lineføring og roste all kontakt i ringen. Sprocket måtte motiveres en del, men jeg forsøkte å strekke strikken litt.

Etter en pause gikk vi for oss selv og trente lineføring. Jeg startet med å gå med godbiter i venstre hånd og tydelig vise at jeg hadde dem klar. Jeg hadde en fire-fem pølsebiter slik at jeg kunne belønne rikelig. Da kunne jeg gå ganske lange strekker med vendinger og taktskifte mens Sprocket hadde god kontakt. Etterhvert holdt jeg venstre hånd litt mer avslappet/vanlig, fortsatt med godbiter. Sprocket jobbet fortsatt bra! Det siste jeg gjorde var å ha godbitene i høyre hånd og Sprocket var like flink! Jeg tenker nå at jeg kan strekke dette til å trene inn avstandsbelønning. Flere i klubben gjør dette og det ser ut til å fungere veldig bra. Kanskje dette kan være nøkkelen?

Når man havner i et blindspor med en stri og umotivert hund....

Sprocket og jeg har kjørt oss helt inn på et blindspor når det gjelder lydighet i konkurransesetting. Dette har jeg ettertrykkelig fått bevist den siste uka og jeg vil skrive ned noen erfaringer og tanker jeg gjør meg i den forbindelse.

Torsdag 1.mai deltok vi på LP-stevne i Moss. Vi hadde startnummer 17 og jeg sto klar ved ringen da fellesdekk for start 9 og utover skulle inn. Dommeren tok 5 ekvipasjer om gangen så jeg følte meg ganske sikker på at vi ikke kom med denne runden. Men jammen måtte jeg ikke hente Sprocket (som heldigvis var luftet rett før) og løpe inn i ringen. Tannvisning gikk strålende, dommer var hyggelig og gikk skånsomt fram til alle ekvipasjer så vi fikk 10! Sprocket viste litt interesse for dobbermantispa som sto ved siden av og jeg måtte jobbe med å holde han på plass i utgangsstilling.

Det var tid for fellesdekk.... Neddekken gikk ganske sakte, men han ble ihvertfall liggende rett og ble liggende da jeg gikk i fra. Sprocket lå med tispen på sin høyre side og publikum på venstre. Plutselig reiser en border collie seg og tusler bort til eier. Sprocket titter innimellom mot tispen, men ligger rolig. Det nærmer seg slutten... Men så kikker tispa tilbake! Så da tar Sprocket det som en invitasjon for å hilse på og dermed er det slutt på fellesdekk for oss.

Da det var tid for resten av øvelsene varmet jeg opp med kontakt og vendinger. Sprocket virket glad og oppmerksom, og Christian reklamerte for leverposteien som er premie. Vel tilbake i ringen var all kontakt borte! På lineføringen daltet han etter og det ble bare rot med vendinger og taktskifte. Han fulgte bak meg idet jeg startet å gå på dekk fra holdt og tuslet forbi før han somlet seg tilbake. På innkallingen løp han ut av ringen før jeg fikk kalt inn (han ble satt igjen på den siden av ringen hvor publikum og hunder satt). På stå under marsj var han helt i en annen verden og selv om jeg forsøkte å peppe han litt opp og klappe på brystet var det ingen kontakt overhodet... Dommeren ønsket meg bare lykke til videre og anbefalte litt konkurransetrening.

På lørdag var det tid for vårcup på Bikkjebu og vi startet med lydighet. Dette er kjente omgivelser og minimalt med forstyrrelser under enkeltøvelser. Dekken gikk bra, han hadde en ok fart ned, selv om det gikk litt tid fra kommando til han la seg. Og han ble liggende relativt rolig, bortsett fra et par småsnusinger, hvorav han akte seg noen cm fram på den ene. Karakter: 10!

Lineføringen ble blåkopi av torsdag, og på dekk under marsj var det samme reaksjon som stå under marsj - helt borte. Jeg forsøkte apportering siden dette kan være motiverende. Her våknet han og hentet bukken med god fart! Men han glemte litt at han skulle levere og jeg måtte blant annet dobbeltkommandere så vi fikk 5. På innkallingen kom han igjen med god fart, men styrte rett mot den store stubben på enden av apellbanen for å tisse... Stri hund, sa dommer'n!

Resten av vårcupen var det to runder i feltet, hvorav den første ble bedømt av dommer i tillegg. Første feltet jobbet Sprocket godt, men uten særlig system i søket. Han fant 3 gjenstander på de 5 minuttene vi hadde og hadde god motivasjon hele veien. Han tisset et par ganger i feltet, og med tre gjenstander er det maks 8 i karakter, så vi fikk 7. Jeg fikk høre etterpå at han hadde flyttet på en gjenstand. Jeg lurer på om jeg så at han hadde den for jeg stusset på oppførselen et sted underveis (og det var samme sted som gjenstanden lå), men han hadde ikke kjempelyst til å komme inn med gjenstandene i dag så jeg måtte motivere de gangene jeg så han plukket opp.

Neste runde i feltet ble det mye tissing, men han søkte seg gjennom store deler av feltet og fant to gjenstander. Da det var igjen et halvt minutt satt han seg ned og dreit to meter inn i feltet... Jeg tror han var både sliten og drittlei! Siste øvelse var budføring og det pleier han å mestre, men også det ble bare surr og han tasset bort i krattet på vei tilbake for å snuse da jeg endelig hadde fått han over til hjelpefører.

Hvor skal jeg begynne? Jeg innser at vi trenger trening på forstyrrelser, men vi er så langt unna der vi bør være når det gjelder momentene at jeg ikke aner hvor vi skal begynne. Vi må trene på å krysse ringbånd og fortsatt kunne ha kontakt og motivasjon til å jobbe. Vi må kjede øvelser og strekke kravet jeg setter før belønning kommer. Sprocket må ha en motivasjon/belønning som han syns det er verdt å jobbe for. Vi kan ikke terpe øvelser for da gidder han ikke jobbe i det hele tatt. Veien er lang... Sprocket er stri og gir ikke ved dørene under treningen. Her må det oppmuntres og motiveres for hver minste ting vi gjør. Så fort jeg strekker kravene gidder han ikke jobbe.

Jeg har tatt en beslutning: vi har trukket oss fra helgens bruksstevne som skulle vært vår etterlengtede debut. Vi har ingenting der å gjøre når lydigheten går helt i stå, og jeg er redd vi ville kjørt oss enda mer fast. Neste stevne er lørdag 31.mai. Vi skal legge oss i hardtrening med momenter, forstyrrelser, kjeding osv for å se hvordan det går og om vi i det hele tatt har noe i ringen å gjøre. Jeg vil ikke gi meg før jeg prøvd en gang til, og dette kommer til å kreve alt jeg har. Men jeg begynner å leke med tanken på at vi kanskje bare bør gjøre det som er gøy for Sprocket og det foregår helt klart ikke i en lydighetsring slik det ser ut nå. Kanskje vi bare skal trene spor, rundering og jakt og måle vår egen fremgang, uten å stille til start i konkurranser og ødelegge det fine forholdet vi får når vi samarbeider godt. For det er tross alt det som er det viktigste; en glad og harmonisk hund! <3

Konkurransetrening LP

Vi startet med fellesøvelser igjen i dag, og først ut var felles-sitt. Sprocket var flink og satt stort sett rolig. Jeg belønner et par ganger i løpet av sitten. Dekken gikk også bra. Jeg hjalp til litt ekstra på neddekken ved å "smelle" armen mot gulvet, slik at Sprocket forhåpentligvis forstår hvor jeg vil. Han lå veldig fint store deler av dekken, men jeg måtte korrigere snusing et par ganger. Jeg er veldig rask til å gå fram og belønne riktig adferd etter en korrigering. I dag økte jeg også avstanden jeg sto til Sprocket.

I kveld fikk jeg Monica til å se på stå under marsj. Sprocket har en tendens til å gå noen skritt ettter kommando. Hvis jeg viser tydelig med å saktne farten selv og gi håndtegn stanser han raskere. Hun anbefalte å kaste godbit over hodet til hunden, og ha hunden i bånd slik at han må bli stående litt før man utløser belønning ved å hente godbiten.

Vi jobbet også med lineføring og hopp over hinder for oss selv. Lineføringen er ikke så aller verst hvis jeg motiverer en del underveis og holder ganske grei fart. Det er mest fristende å snuse når han hopper fra meg så jeg fant ut at jeg tar et par skritt mot hinderet mens han er på vei over slik at jeg får hentet han inn etter hoppet ved å stå nærmere når jeg gir kommando "sitt". Det fungerte for å unngå at han snuser.

Oppsummering trening uke 12

Mandag tok vi en ny runde med jakttrening på jordet. Jeg og Sprocket holdt oss i samme hjørne som sist. Jeg satte ned en kjegle et stykke ut på jordet og la ned noen dummier. Vi gikk deretter mot skogkanten og kastet totalt tre dummier med forflyttinger imellom. Disse ble liggende mens vi satte fokus mot kjeglen utpå jordet. Han måtte hente to dummier på fremadsending før han fikk hente den første og andre markeringen. Jeg fylte på med dummier på jordet og sendte bakover et par ganger før han fikk hente den siste markeringen.

Etter en liten pause kastet jeg på nytt tre markeringer og sendte Sprocket sideveis mot dummiene på jordet før han fikk hente markeringene. Han jobbet konsentrert og med god fart hele veien. Seiersrunden var mindre enn sist, særlig på siste gjennomkjøring. Han ble tydelig fysisk sliten, men virket glad og fornøyd.

På onsdag var det konkurranstrening uten instruktør. Jeg trente videre på gå foran i line, samt at vi trente en del hopp over hinder (både LP1 og D-bruks). Jeg begynte å endre retningen vi gikk mot lysestaken for å generalisere foran-kommandoen og det fungerte fint. Sprocket må få sitt-kommando nesten i hoppet for at han skal sette seg på andre siden når han hopper fra meg. Til slutt var vi med på felles-sitt og -dekk. Neddekk gikk fortsatt tregt. Dette var den beste dekken Sprocket har hatt på lenge! Jeg måtte riktignok korrigere snusing to ganger, men jeg kunne ha større avstand enn tidligere OG det var to løpetisper som lå i dekk på motsatt langside i hallen.

På fredag trente vi felt og dirigeringer på jordet bak huset. Vi la ned seks dummier i skogkanten. Jeg kastet også en markering i skogkanten, et stykke vekk fra feltet. Jeg sendte først på dirigering i motsatt retning av feltet, og avstanden på fremadsendingen var økt betraktelig fra sist. Det var ikke noe problem. Etter et par fremadsendinger fikk Sprocket to runder i feltet før jeg sendte bakover en gang. Han måtte ta en ny runde i feltet før han fikk hente markeringen. Han jobbet igjen veldig konsentrert, fulgte meg fint ved forflyttinger og hadde god motivasjon. Vi byttet plass med Christian og Astro og trente deretter dirigeringer et stykke ut på jordet. Jeg la dummier i tre retninger og byttet på å sende fram, sideveis eller bak. Det ble vanskelig og jeg tror Sprocket begynte å bli sliten og ukonsentrert. Han gikk i den retningen som fristet mest... men vi tok noen skritt i ønsket retning neste gang og fikk hentet de dummiene som jeg sendte  på. Et luksusproblem har oppstått: han følger meg så tett slik at de få gangene jeg glemmer å si bli når jeg skal gå i fra så følger han etter... Men som sagt; det er et luksusproblem!

Konkurransetrening LP

I kveld startet vi med fellesøvelser igjen. Sprocket var treg på dekken, men han ble liggende relativt rolig og det var betydelig mindre korrigering av snusing som måtte til enn tidligere. I dag var det flere løpetisper i hallen også så det var en liten seier for oss.

Jeg ville gjøre noe annet enn vanlig lydighet så jeg tok opp treningen med gå foran i line, der jeg har tatt med en lysestake for å sende mot. Selv om det er et par mnd siden sist vi trente på dette kunne jeg avansere relativt raskt, dvs. øke avstanden fra lysestaken. I dag kunne jeg til slutt legge inn "stå" før han fikk belønningen på lysestaken.

Vi jobbet også med lineføring og avstandskommandering. Jeg syns lineføringen gikk ganske bra, særlig med tanke på løpetisper og snusing i kunstgresset. Han følger alle begevelser fint, det være seg vendinger eller sideforflyttinger. Jeg sliter med at Sprocket hopper framover på opp-sitten ved avstandskommandering. Monica rådet meg til å stå helt inntil og kommandere bak siden Sprocket kan dette fra rally. Da blir kommandoen "bak-sitt" og skiller seg fra vanlig sitt. Man "presser" hunden bakover og opp i sitt fra dekken. Det ser ut til å kunne fungere for oss, så det må vi prøve mer.

Oppsummering av trening - uke 9

Denne uka har vi vært på konkurranstrening og treff med Østlandstollerne.

På onsdagens konkurransetrening startet vi igjen med fellesdekk. Sprocket må ha dobbeltkommando og håndtegn for å legge seg pent (men saaaakte) ned. Jeg må fortsatt stå nært slik at jeg kan korrigere snusing, men jeg syns han var ørlitte gran bedre. Etter dette fikk jeg Monica til å kommandere lineføring. Jeg syns under egentreningen at jeg kunne spore en liten bedring så jeg ville ha hennes synspunkter. Hun syns Sprocket følger meg fint og at jeg hadde fin fart og vendinger. Jeg syns kanskje mine vendinger er litt for tydelige, men det er heldigvis innafor. Så det var moro! Og jeg trenger definitivt trening på å bli kommandert.

Det var vinterferie og få hunder på treningen, så for første gang på lenge hadde jeg Sprocket løs mens vi jobbet med flere øvelser. Under dekk fra holdt legger han seg rett ned, og det forundrer meg litt. Mulig han blir litt satt ut når vi står på linje med flere hunder? På stå under marsj tar han et par skritt før han stanser, men da blir han også stående. På innkallingen denne gangen kom han rett inn. Jeg forsøkte å belønne med lek for å forsterke belønningen og denne dagen var han gjerne med hvis jeg leker litt intensivt.

I dag har vi vært på treff med Østlandstollerne. Det ble både litt ståing blant andre hunder mens vi pratet, og vi satt flere hunder rundt bålet. Sprocket oppførte seg meget eksemplarisk. Jeg hadde godbiter tilgjengelig ved bålet og belønnet hele veien, særlig når Hilde kom med sin Ekiro. De har tidligere vist at de ikke er så glade i hverandre, men i dag gikk det helt strålende. Vi tok en liten runde med trening av jaktlydighet, dvs. jaktfot, sitt og bli, gå over dummy osv. Jeg kastet også dobbeltmarkering, første gangen med båndet på. Da ville han helst snuse litt, men jeg fikk fortalt han at det var dummy han skulle hente. Andre gangen hentet han begge og leverte uten tull, men tredje runden var han gått lei eller så ble det for lett for da ville han heller snuse igjen. Men jeg fikk kommandert han til å slutte med tullet og apportere dummien slik at vi fikk en god avslutning.

Bålkos og ro ved sekken. Bilde lånt av Vidar Bergkvist.

Sprocket har vært litt rastløs og urolig den siste tiden. Det er akkurat som han konstant er stresset, varsler og finner ikke roen innendørs. Nabohunden har i tillegg hatt løpetid. Det er tydelig at ble blir for lite trening og stimuli nå i vinterhalvåret. Han henter sko i gangen eller en dørmatte som han vil leke med og bite på. Dette er typiske pøbelstreker som han finner på når han er rastløs. Vi kan ikke gå altfor lange turer pga HD'en og han trenger uansett mental stimuli for å være fornøyd. På turene er han dessuten mer urolig når vi møter hunder, og hvis vi ikke starter med sladretreningen "tidlig nok" kommer vi ikke forbi uten at han uler som en stukken gris på de vanskeligste hundene. Noen passeringer går smertefritt, særlig rolige hunder som går nært eieren sin (der Sprocket føler ekvipasjen er under kontroll).

Vi har derfor som et forsøk satt på han et beroligende halsbånd fra DAP. Det har hatt en kjempeeffekt fra første dag! Jeg kan anbefale dette halsbåndet for andre som opplever urolige hunder. Det hjelper jo selvsagt også at vi har vært på trening to ganger i uka de siste to ukene (både onsdag og søndag). Han har virket mer konsentrert på trening, særlig i hundeparken.  Nå var det riktignok færre hunder i hallen sist, men jeg tror at halsbåndet også virket inn. Og ikke minst er han roligere hjemme og, det er det aller viktigste.

Konkurransetrening LP

I kveld startet vi igjen med fellesdekk. Sprocket var ikke konsentrert i det hele tatt og tok seg gooood tid på neddekk i tillegg til dobbeltkommando. Jeg ble stående foran og jobbe med kontakt/unngå snusing. Jeg "løfter" hodet i ønsket posisjon og roser dersom jeg må korrigere at han snuser.

Forrige trening jobbet vi  med innkallinger og han stoppet halvveis for å snuse. I dag gikk vi videre med å leke han opp masse i forkant, og Monica holdt han igjen mens jeg løp avgårde og kastet leken et par ganger i været. Første gangen kom han nesten fram. Andre gangen satte jeg meg med ryggen til og da han kom fram var det full jubel og masse lek. Vi gjentok dette en gang. Deretter forsøkte vi å se om han ville hente apportbukken, bare for å gjøre noe annet... Han ville heller snuse, men med litt oppmuntring kom han med den et par ganger. Her anbefaler Monica at vi leker inn apporten på samme måte som vi leker.

Jeg bestemte meg for at resten av treningen skal være gøy så vi tok en øvelse Sprocket har likt veldig godt tidligere: gå rundt en stol. Her måtte vi starte nesten på scratch - vi sto nært stolen og jeg måtte lede han rundt de første gangene. Ettterhvert økte vi avstanden og etter ytterligere noen runder begynte jeg å legge inn stå-kommando. Det er tydelig at Sprocket syns dette var gøy for nå var det ingen tegn til snusing. Jeg forsøkte også å sette ut enda en stol slik at jeg kunne dirigere hvilken stol han gikk rundt. Dette ble en oppmuntrende og motiverende slutt på treningen!

Konkurransetrening LP

I kveld skulle vi starte med fellesøvelser, dvs. fellesdekk. Sprocket måtte ha dobbeltkommando på neddekken og satte umiddelbart igang med å snuse så jeg ble stående foran han og korrigere dette inntil han ble liggende med blikket vendt mot meg. Jeg var nøye på å korrigere raskt og rose like raskt dersom det var berettiget. Da jeg følte han virket fokusert gikk i i fra. Men det var han ikke! Han føyk rett bort til tispa som lå ved siden av (Mona sin Izzi) så da ble det timeout på sekken inntil fellesdekken var over.

Det neste vi skulle forsøke var å kalle inn flere samtidig. Jeg og Elise med Dexter skulle kalle inn samtidig. Jeg gikk lengst bort fra den enden der alle venter. Sprocket ville først bare snuse igjen, ikke bli sittende. Da han endelig fikk rett fokus startet innkallingen fint, men et par meter fra meg snuste han... igjen! Vi tok neste runde alene og da kom han tassende bort uten å snuse, men skulle ønske mer fart. Monica mener begge disse øvelsene viser om hunden forstår at han er på jobb eller bare tar det som en pause. En hund som ligger i ønsket positur med rett fokus gjennom hele dekken har fortstått poenget. Tankevekker? I tillegg er øvelsen med felles innkalling veldig heftig og vanskelig for hundene.

Vi jobbet deretter på egenhånd med lineføring. Jeg kan gå enda litt lenger nå uten at han faller ut og uten godbit foran nesa, men jeg må rose underveis. Vi kan ta vendinger begge veier og han har fin bakpartskontroll. Etter noen runder gikk jeg over til å trene neddekk. I starten sto jeg foran med godbit i hånden som jeg "slo" ned i gulvet for å øke farten. Her er det viktig å starte ros med en gang og holde fokuset for at han ikke skal snuse. Da dette stadig gikk bedre flyttet jeg meg til siden for Sprocket og fortsatte samme taktikk med en hånd (uten godbit etterhvert) som smalt i gulvet og jobbet med å holde kontakten. Etter en stund kan jeg gå et par meter unna uten at han snuser, men han må få ros underveis for å holde fokus. Vi ga oss da farten var god på neddekk mens jeg bare delvis pekte ned med armen og kunne gå i fra. Når Sprocket snuser tar jeg tak rundt hodet hans og fører det dit jeg vil ha det.

Jeg fikk litt tid sammen med Monica for å se på det samme. Hun lånte Sprocket og han satt i utgangsstilling. Hun "tvang" han til å holde hodet fokusert oppover ved å ta tak rundt hodet og vise rett posisjon. Alt gjøres med milde bevegelser og ros for at hunden skal forstå hva som er rett. Hvis han snuser ville hun ta tak i halsbånd og nakke (løst!) for å lede hodet opp fra gulvet. Jeg liker at Monica er fysisk på denne måten med hundene. Jeg har tidligere forsøkt andre metoder som å "kreve" kontakt med å være morsom osv, uten at dette har tatt oss noe videre. Jeg har veldig tro på denne måten å veilede hunden på.

Østlandstollerne våkner til liv!

Endelig var det treff i Østlandstollerne igjen! Vi møttes på klubbhytta i Sørkedalen. Været var ikke særlig bra - det vekslet mellom regn og sludd. Men det blitt litt trening av jaktlydighet.

Vi sto på linje alle sammen, mens Astrid kastet dummier. Første runden hentet fører dummy mens hunden satt igjen på linjen. Sprocket trengte litt tid på å samle seg etter han ble hentet fra bilen så vi overvar dette fra sidelinjen og trente ro og kontakt. Neste runde gikk ekvipasjen jaktfot fram til dummien og fører plukket denne opp. Jeg valgte å ha line på Sprocket og han gikk en veldig fin fot. En siste og vanskeligere variant av denne er at hunden skal apportere dummien og komme tilbake til linjen.

Vi tok også en runde hver for oss. Jeg hadde to dummier og byttet på om jeg hentet dummy mens Sprocket satt igjen, vi gikk jaktfot bort eller over dummien eller at Sprocket fikk apportere. Han jobbet veldig bra og konsentrert selv med andre ekvipasjer 10-20 m unna.Jeg trengte ikke ha godbit i hånda, han fulgte med på kommando "gå pent" som jeg fra nå av skal forsøke å ha som kommando for jaktfot (for å skille fra lydighetsfoten).

Stemningsbilde foran bålet. Foto: Tone Kvanlid Larsen

Konkurransetreningen i lydighet er i gang!

Konkurransetreningen i lydighet er i gang og instruktør fram til påske er Monica Wickstrøm. Vi har allerede hatt to kvelder med trening og begge ganger har vi fått lekse.

Jeg vil snusingen til livs! Sprocket kan følge meg fint ved lineføring dersom jeg går med godbit i hånden eller hånda på godbitlommen. Dette må vi bort fra! Monica vil at jeg virkelig skal trene inn at han følger med/har kontakt, ved å bruke kommando "følg med!" idet vi starter å gå f.eks. Men før vi kommer så langt skal han sitte ved siden av meg og få denne kommandoen. All kontakt skal belønnes/roses. På denne måten skal vi bli sikre på at han virkelig forstår kommandoen og først da kan vi slå hardt ned på når han ikke følger med, dvs. snuser. 

En annen variant for å trene kontakten er å ha en godbit i hver hånd og kreve kontakt. Rose og motivere, samt legge på kommando når han følger med. Og si nei med en gang han ikke følger med. Hendene kan etterhvert beveges, og når hunden blir enda flinkere kan man forflytte seg rundt mens hunden hele tiden skal ha kontakt. Strengt tatt skal jeg øve på dette hver dag, men det har det ikke blitt tid til. Noe trening har vi fått lagt inn ihvertfall, og vi har marginale forbedringer for hver gang. Jeg har ikke kommet lenger enn at jeg kan bevege armene, og ende opp med en hånd rett under snuten.

Sprocket motiverer!

I kveld har vi vært på konkurransetrening i LP med Kristin Gudem igjen. Jeg var egentlig ikke motivert for LP-trening i det hele tatt, men det ble gjort til skamme av en supermotivert Sprocket. På planen sto kjeding av halvannen øvelse, der vi skulle belønne masse på momentet på øvelse nr 2. Dvs. at vi tok litt lineføring, avsluttet øvelsen slik vi ville gjort på konkurranse, og gikk videre til dekk fra holdt, der neddekken ble belønnet med ekstra jubel/godbit/leke.

Jeg og Christian jobbet sammen og kommanderte hverandre. Sprocket var supermotivert og jobbet veldig bra. Han fikk meg til bli motivert og det har aldri skjedd tidligere. Selve øvelsene utførte han fint, han hørte på kommandoer og gjorde som han fikk beskjed om, uten tull og tegn på å være ukonsentrert. Han overrasket virkelig i kveld!

Oppstart LP konkurransetrening

Klubben har leid inn Kristin Gudem som instruktør for konkurransegruppene i LP i høst. Hun skal komme annenhver onsdag.

I kveld var fokuset på førers kroppsspråk. Vi tok for oss hvordan vi som førere beveger oss under lineføring/fri ved fot. Det er flere i klubben som sliter med å få denne øvelsen skikkelig til. Et godt tips er å forberede hunden på hva som kommer ved å tenke igjennom hvordan man beveger føtter, overkropp osv. Skal du til høyre kan du vende først blikket, deretter overkroppen og så følger resten av kroppen (og forhåpentligvis hunden) også med.

Ved vendinger er det lurt å skille på "helt om og holdt" og "helt om marsj". Ta et langt skritt i vendingen før holdten for å signalisere at farten skal ned. Tilsvarende vender man med korte skritt for å holde farten oppe ved "helt om marsj". Det er også viktig å starte med samme bein hver gang. Venstre hvis hunden skal være med, høyre hvis hunden skal bli igjen. Det samme gjelder ved holdt - her er det mange dommere som har en mer "plutselig/overraskende" holdt-kommando og da er det viktig at vi ikke skvetter og endrer vårt kroppsspråk.

LP-stevne i Moss

Oppvarming

Vi benyttet årets 1.mai til å delta på LP-stevne i Moss, sammen med flere andre fra DBHK. Sprocket hadde startnr 23 så det ble en lang formiddag med venting før det var vår tur. Jeg prøvde å la han være mest mulig skjermet i buret. Stevnet ble holdt på en idrettsplass, med god plass rundt ringene slik at vi fikk ro rundt "leiren".


Jeg varmet opp med kontakt og motivering samtidig med puljen før, i tilfelle det var noen som ikke møtte. Han virket veldig på nett og fikk en tur i buret med motivasjonen på topp. Jeg tok han ut i god tid før vår pulje, og varmet godt opp med motivering, kontakt og lek. Jeg tror jeg klarte å holde godstemningen oppe inntil vi skulle i ringen.

Team DBHK med støttespillere

Tannvisning: satt helt fint og rolig inntil det ble vår tur, og fortsatte med dette inntil dommeren hadde hilst og sett på hunden. 10 poeng.

Fellesdekk: litt treg neddekk, men han la seg rett! Litt urolig med hodet underveis, men ingen snusing! 9 poeng.

Etter fellesøvelsene, var det bare en hund før vi skulle inn i ringen til enkeltøvelser. Vi ble stående langs sidelinjen og jobbe med kontakt og prøve å holde motivasjonen oppe.

Lineføring: INGEN SNUSING! :) Men han blir litt bakpå til tider, følger innimellom med. Jeg syns vi tross alt får en grei gjennomkjøring, tatt tidligere stevner i betraktning. Jeg har tenkt at hvis vi kommer oss greit gjennom lineføring, så klarer vi å holde motivasjonen oppe gjennom et helt program. 7 poeng.

Dekk fra holdt: her fulgte han med da jeg startet å gå (det har ikke alltid skjedd), men fra holdt virket han rett og slett ikke da jeg kommanderte dekk. Han lente seg bare inntil beinet mitt.... 0 poeng.

Innkalling: fikk trekk fordi han er litt treg, men han setter seg fint på plass. Jeg ventet med å kalle inn til jeg hadde blikkontakt. 7 poeng.

Stå under marsj: også denne gangen fulgte han med da jeg startet å gå, og han stoppet relativt kjapt på kommando. Jeg sakket nok ned bittelitt for å safe. 7 poeng.

Hopp over hinder: jeg var nøye med å plassere han rett ovenfor hinderet. Ventet til vi hadde blikkontakt før jeg kommanderte "hopp-på plass", og han hoppet!! Første gang på stevne. Farten var så som så, men han kommer da greit inn  på plass. 7 poeng.

Avstandskommandering: han la seg villig ned i begge dekkene, men jeg måtte dobbeltkommandere på sitt. Han holdt seg på posisjonen sin under hele øvelsen (har hatt en tendens til å trekke mot meg). 7 poeng.

Med en helhet på 7 poeng, resulterte det i 132 poeng, 14.plass totalt og 3.premiering. Jeg er strålende fornøyd!

Kritikkskjema

Lydighetstrening og motivasjon

Det er to dager til vårt neste LP-stevne (Moss) og i kveld ville jeg bare ha god stemning og topp motivasjon på trening i hundeparken. Sprocket og jeg er veldig på nett så lenge vi unngår episoder som fører til mye korrigering, dvs. at det gjelder å holde motivasjon oppe for en positiv opplevelse.

Etter gårsdagens brukstrening med klikker og motivasjon, har jeg nærmest gjenoppdaget klikkeren. Sprocket blir veldig motivert! Jeg sliter innimellom med å time ros og belønning, og derfor er klikker et ypperlig verktøy. Jeg må virkelig bruke denne oftere!

Vi trente en del lineføring med klikker. Sprocket har god kontakt og blir tydelig motivert. Jeg prøvde å øke tidene mellom klikkene, samt klikke/belønne på uventede steder i momentene, slik som midt i sving. Jeg varierte med å legge inn dekk fra holdt og stå under marsj slik at jeg kunne trene kjeder. Han faller litt ut hvis jeg ikke motiverer ofte nok (i hans hode?) under kjedene. Jeg tok også ryggeøvelsen vi har lært fra Renate. Masse god kontakt!

Jeg prøvde å finne ut hva som trigger og motiverer annet enn godbiter og klikker, slik at jeg kan bruke dette i ringen. Nå var han allerede veldig på nett så jeg forsøkte å beholde godstemningen med  å herse/leke/klappe på han med intense bevegelser og masse godord. Dette så ut til å funke, han var veldig oppmerksom neste runde da vi stilte oss opp i utgangsstilling.

På fellesdekk var Sprocket treg ned og snuste. Jeg satte han opp igjen, og fikk deretter en rask og rett neddekk. Jeg måtte korrigere snusing et par ganger, men økte delvis avstanden til han og belønnet ofte. Han lå stort sett fint og rolig, uten snusing. Fellessitt var helt uten store problemer.

Vi kjørte innkalling gjennom hele hallen. Jeg løp avgårde mens Sprocket ble holdt i halsbåndet. Han hadde super fart mot meg, men oppdaget Izzy til Mona underveis og strena dit, men med et brøl ("nei")  kom han jaggu til meg!! Veldig fornøyd med at jeg fikk hentet han inn der.

Til slutt ville jeg øve litt på leveringslyst (motivere avlevering) med apport av dummy. Jeg kastet den kun et par meter, og han løper villig ut. Det ble masse jubel og ekstra godbiter på returen og avleveringen. Jeg gjorde dette kun tre ganger før vi ga oss.

Cleo og Sprocket tar en pust i bakken

LP-trening med begge hunder

I kveld har jeg vært alene i hundeparken med begge bikkjene. Det er ikke helt lett alltid å huske hvem jeg trente hva med og hvordan det gikk, men her er det jeg mener foregikk under treningen av Sprocket:

Fellesdekk: han var litt urolig i starten, forsøkte å snuse, men med et par kjappe og strenge korrigeringer (jeg sto nært) lå han fint og rolig resten av tiden. Jeg kunne øke avstanden mellom oss.

Felles sitt: her stakk han av og løp mot døra, og markerte på denne - måtte altså helt tydelig på do.

Lineføring: noe bra og noe dårlig. Han følger greit med når jeg gir av meg selv og vi er inne i en positiv spiral. Jeg fortsetter å jobbe for å unngå snusing.

Rygge bakover mens jeg kommanderer: litt treg på stå-kommando, men sitt og dekk responderer han fint på.

Hopp over hinder: forsøkte først å sette han igjen på en side og kalle inn fra den andre siden, dette fungerte fint. Deretter sendte jeg han over og kommanderte sitt. Andre runden gjorde han dette helt greit, vi trenger selvsagt litt finpuss.

Gå rundt stol: denne øvelsen er Sprocket veldig glad i og jeg kan raskt øke avstanden til stolen.

Apportere/holde: jeg kan vente et par små sekunder før jeg tar imot apportbukken. OBS! Ikke ha godbit klar, bruke klikker.

Lydighetstrening med slitne hunder

I dag har vi vært en tur i hundeparken, selv om bikkjene var ganske slitne etter å ha vært ute i skogen, samt på besøk hos Turid/Birk resten av dagen i går. Det var jo treningsgruppe og begge gutta er påmeldt stevne så da er det ingen vei utenom.

Renate ba oss starte med en øvelse der det var fokus på dekk, sitt og stå under bevegelse. Dette gjorde jeg ved å rygge bakover mens jeg kommanderte. Sprocket reagerte relativt raskt på kommandoene, og gjorde det han ble bedt om.

Vi gikk videre med tannvisning, samt felles sitt og dekk. Tannvisning gikk fint. Underveis i felles sitt dunket Renate i veggen som forstyrrelse. Sprocket vred seg mot lyden, men forholdt seg ellers rolig, Vi gikk inntil hunden en gang, akkurat som at vi var ferdige, før vi gikk unna igjen. Dette er for å bryte forventningene. Under felles dekk la Sprocket seg skjeivt. Han snuste en del og jeg korrigerte dette. Renate mente jeg var litt treg med å belønne da han faktisk lå pent uten å snuse. Han trengte to kommandoer på oppsitten.

Renate mente det var viktigere for oss å jobbe med detaljer i neddekk/oppsitt, ikke snusingen. Hun mener det blir mer positivt og lettere å belønne dersom vi jobber med momentene hver for seg. Det skaper mye frustrasjon å stadig korrigere snusingen når det er andre detaljer som bør jobbes med. Jeg er veldig usikker, selv om forklaringen hennes virker fornuftig. Det er snusingen som irriterer meg mest og som forstyrrer treningen. Jeg må ta en runde i tenkeboksen...

For å jobbe mot skjev neddekk, prøvde jeg ulike måter å kommandere på/kroppssråk for å se hva som skjer med dekken. Han er veldig fokusert på godbiten så hvis jeg holder denne fram foran kroppen, legger han seg innimellom rett ned. Jeg prøvde å stå foran og kommandere dekk, for da får jeg samtidig jobbet med farten. Men da blandet han litt med avstandskommandering og spratt rett opp i sitt. Dekken blir fin og rett.

Jobben mot snusing fortsetter

Jobben mot snusing fortsatte i kveld med uforminsket styrke på trening i hundeparken. Jeg ser at det gjelder å holde kontakten oppe og ikke gi noen muligheter for snusing. Vi trente som vanlig en del lineføring, der fokuset var på kontakt. Så fort økta var over, bar det rett i buret for pause.

Etter et par økter fant jeg og Christian ut at vi skulle bytte hund og/eller bare trene en hund om gangen. Christan trente Sprocket mens Astro lå i buret. Da vi tok ut Astro for å trene, ble Sprocket veldig gira og han klynket til og med litt. Neste økt med Sprocket gikk strålende. Christan førte og de hadde veldig god kontakt. Vi tynte strikken litt og tok en lengre økt siden han var så gira. Og jeg tror vi klarte å slutte akkurat i tide, og uten uønsket adferd. Vi skal prøve å veksle på hvem som fører hvilken hund, samt om vi trener samtidig eller kun med en hund.

Lydighetstrening uten snusing!

Nå skal vi blitt snusing! Jeg har lagt slagplan om å trene korte økter, unngå all snusing fra vi setter snuta innenfor døra i hallen og ha Sprocket i bur med en gang økta er ferdig.

Vi startet med tannvisning og fellesdekk. Tannvisningen gikk veldig bra. Vi fikk to gode gjennomkjøringer. På fellesdekken begynte det bra og han lå fint, men plutselig begynte Sprocket å krype framover på en rar måte, det så nesten ut som han hadde magekramper... Jeg hentet han og rushet ut i tilfelle han var dårlig i magen (han har kastet opp litt i helga).

Vi trente en god del lineføring og ved det minste forsøk på snusing, fikk han korreksjon. Når vi er inne i en positiv strøm, er han veldig på nett. Kontakten er helt enestående! Det gjelder å holde den positive energien til økta er ferdig. Jeg syns vi fikk til dette i dag. Det var kun et fåtall ganger han forsøkte å snuse, og kun en gang han rakk å ha nesa i bakken. Vi gjorde et par andre lydighetsøvelser også, men fokuset i kveld var på snusing.

Hundefestivalen 2013

Jeg har jobbet dugnad på hundefestivalen hele helga og vi startet allerede fredag med å rigge. Jeg jobbet på service og det er hektisk i perioder, men også muligheter til pauser og miljøtrening for hundene.

Sprocket blir lett stressa i så intense miljøer som det er inne i en hall med mange hunder. Det er trangt i gangene på vei ut og jeg fant ut at hvis jeg tar kontrollen og stiller meg imellom møtende hunder (med fronten mot Sprocket) så takler han situasjonen bedre. Inne i hallen fikk jeg han på nett også og han holdt kontakten med meg. Det er jeg veldig fornøyd med. 

På søndag gikk vi LP klasse 1. Det ble mye venting fra oppmøte kl 9 til det ble vår tur i ringen rett etter kl 12. Sprocket satt i buret stort sett hele ventetiden, bortsett fra en tissepause. Jeg varmet han opp med litt enkle kontaktøvelser og han var veldig med. Jeg fikk reklamert veldig godt for leverpostei som skulle være premie før vi gikk i ringen til fellesøvelser. Han var greit på nett, men hadde litt fokus på hunden ved siden av som var en liten spanieltispe.

Tannvisning: ble sittende til dommer hadde hilst, og trakk seg mot dommer da han skulle se på tenner. Karakter: 10.

Fellesdekk: treg neddekk og litt snusing, men så lå han helt stille. Det var også treg oppsitt slik at jeg måtte dobbeltkommandere. Karakter: 7.

Det var bare en ekvipasje før vi skulle inn i ringen igjen så jeg holdt Sprocket på utsiden av buret. Han var på nett og virket passe energisk uten å være stresset, men da vi entret ringen tok nervene oss begge. En hund hadde tisset for en stund siden og selv om det var godt skylt fikk han selvfølgelig ferten av denne herlige duften (og jeg forbannet meg selv for at jeg hadde glemt hele tisseflekken!). Dette resulterte i at lineføring igjen ble slep av hund. Karakter: 0.

Dekk fra holdt: her satt han igjen idet jeg gikk av gårde og startet med snusingen... Nå begynte jeg å tenke at dette var bortkastet. Men jeg ville forsøke innkalling, fordi det er en øvelse han vanligvis er god på. Her ble det igjen snusing da han satt og ventet så da takket jeg for meg! Sprocket ble sendt rett i buret, uten et ord eller skjennepreken. Jeg tok han ut etter en stund og fikk trent litt enkel kontakt samt at vi krysset ringbåndet og fikk belønnet kontakt idet båndet var krysset.

Jeg er fornøyd med at vi startet bra og at vi fikk trent på å starte, men nå må jeg virkelig jobbe med denne snusingen. Jeg MÅ velge en strategi og følge denne 100%! Trine-Lise mente det kan se ut som jeg har gitt opp snusingen og nærmest overser/ler det bort istedet for å korrigere. Og det stemmer sikkert! Så glad for at treningsvenner tør å fortelle når de legger merke til sånne viktige ting!

Vi fikk masse god miljøtrening i helga og jeg fikk enda litt mer stevneerfaring. Jeg tror ikke det er optimalt for oss med seint startnummer, for da rekker nervene å bygge seg opp. Jeg må også finne en måte å holde piffen på etter fellesøvelsene.