Lydighetstrening med slitne hunder

I dag har vi vært en tur i hundeparken, selv om bikkjene var ganske slitne etter å ha vært ute i skogen, samt på besøk hos Turid/Birk resten av dagen i går. Det var jo treningsgruppe og begge gutta er påmeldt stevne så da er det ingen vei utenom.

Renate ba oss starte med en øvelse der det var fokus på dekk, sitt og stå under bevegelse. Dette gjorde jeg ved å rygge bakover mens jeg kommanderte. Sprocket reagerte relativt raskt på kommandoene, og gjorde det han ble bedt om.

Vi gikk videre med tannvisning, samt felles sitt og dekk. Tannvisning gikk fint. Underveis i felles sitt dunket Renate i veggen som forstyrrelse. Sprocket vred seg mot lyden, men forholdt seg ellers rolig, Vi gikk inntil hunden en gang, akkurat som at vi var ferdige, før vi gikk unna igjen. Dette er for å bryte forventningene. Under felles dekk la Sprocket seg skjeivt. Han snuste en del og jeg korrigerte dette. Renate mente jeg var litt treg med å belønne da han faktisk lå pent uten å snuse. Han trengte to kommandoer på oppsitten.

Renate mente det var viktigere for oss å jobbe med detaljer i neddekk/oppsitt, ikke snusingen. Hun mener det blir mer positivt og lettere å belønne dersom vi jobber med momentene hver for seg. Det skaper mye frustrasjon å stadig korrigere snusingen når det er andre detaljer som bør jobbes med. Jeg er veldig usikker, selv om forklaringen hennes virker fornuftig. Det er snusingen som irriterer meg mest og som forstyrrer treningen. Jeg må ta en runde i tenkeboksen...

For å jobbe mot skjev neddekk, prøvde jeg ulike måter å kommandere på/kroppssråk for å se hva som skjer med dekken. Han er veldig fokusert på godbiten så hvis jeg holder denne fram foran kroppen, legger han seg innimellom rett ned. Jeg prøvde å stå foran og kommandere dekk, for da får jeg samtidig jobbet med farten. Men da blandet han litt med avstandskommandering og spratt rett opp i sitt. Dekken blir fin og rett.