Rødpelsene oppe i hytta |
Christian og jeg trente hver vår hund så jeg måtte kaste alle markeringer selv. Jeg startet med å legge ned to dummier ved et tre som jeg tenkte sende fram mot i motsatt retning av vannet. Derettet gikk jeg noen skritt mot vannet med Sprocket i line og kastet en dummy som heldigvis havnet på en liten øy i vannet, altså uten plask. Sprocket ble sittende, men var veldig ivrig og småstressa. På tross av dette ble han med mot fremadsendingen og apporterte en dummy før han fikk hente markeringen. Siden dette var første gang for i år lagde jeg ikke så mye styr og regler, men sendte når Sprocket var rolig og klar. Dvs. at jeg måtte gå litt fot i motsatt retning et par ganger før jeg kunne sende.
Jeg gjentok opplegget en rekke ganger. Noen har sagt at mengdetrening er bra for å ta brodden av vanskelige momenter og da ville jeg prøve ut dette. Stressnivået ble stadig lavere, og jeg kunne nesten hatt Sprocket løs da jeg kastet på vannet mot slutten. Jeg vekslet litt mellom å kaste eller legge ned dummy i motsatt retning. Etter et par runder jobbet jeg hardt for å få han inn til meg med dummien uten å riste seg. Siden det var myrlandskap kunne jeg ikke stå nærmere vannkanten enn ca tre meter uansett. Han tok en lett rist med bakenden da han kom opp av vannet, og kom deretter løpende inn til meg! Han slipper dummien en halvmeter fra meg før han rister. Jeg sier kommando "riste" slik at han forhåpentligvis kobler dette etterhvert og jeg kan styre ristingen.
På vei inn etter fremadsending |
Vender oss mot vannet |
Vente på kommando |
Sjekke hvor jeg skal |
Svømmer tilbake med dummy |
Hoppe fra øy til øy, uten å riste seg |
På vei til meg, som står rett i utkanten av bildet. Fortsatt ikke ristet seg! |
Ny fremadsending |
På vei ut på ny vannmarkering |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar