Svømmetrening på Landfalltjern

I dag har vi vært på Landfalltjern for å svømme og trene litt samtidig. Fokuset var sitt og bli, og jeg vil at momentene skal henge sammen med konsentrasjon i alle deler som inngår. Det var nok av forstyrrelser rundt oss: vann, badende og skrålende ungdommer, turgåere og ender.

Jeg begynte helt enkelt med retrieverkobbel på, kommanderte bli og gikk litt rundt han. Belønnet rolig da jeg syns det passet. Tok deretter av kobbelet og gjentok fra start. Dette fungerte fint. Jeg ville gjøre det vanskeligere så jeg hentet en dummy som jeg gikk rolig mot han med. Han satt like stødig, og jeg belønnet rolig igjen.

Jeg stilte meg deretter ved siden av Sprocket slik at han ble sittende i utgangsstilling. Tok retrieverkobbelet løst rundt halsen, ikke gjennom løkken. Christian kastet nå en dummy i noen busker ca 3 m unna. Sprocket rykket litt til, men ble sittende og forble rolig. Vi flyttet oss litt og Christian kastet en ny dummy. Denne ble hengende på en grein. Vi gikk tilbake til det første stedet og jeg ville sende Sprocket på den første dummyen. Han hadde blikket mot den som ble kastet sist, så vi gikk noen skritt nærmere den første. Han løp allikevel etter den siste (Her burde jeg sjekket at blikket var vendt dit jeg ville). Han fikk selvfølgelig ikke tak i den som havnet på greina, og løp etter den første dummien. Vi rakk ikke stanse han og han hørte ikke på kommando (det hadde jeg heller ikke forventet). Han var veldig fornøyd med seg selv og tok en lang seiersrunde før han kom inn på plass. Jeg tok bare nøytralt imot dummien for jeg vil ikke ødelegge med å kjefte når han endelig kommer til meg.

Vi gjentok øvelsen, med fokus på at han skulle hente riktig dummy og at hele øvelsen henger sammen fra start til slutt (bevare ro og konsentrasjon, gå fint ved foten, unngå at han henter feil dummy). Nå fikset han oppgaven! Vi gjentok igjen, men økte avstanden til nedslagsområdene ved å rygge litt. Denne gangen føk han rett på feil dummy igjen. Jeg antar grunnen var at Christian kastet lengre og høyere, i tillegg til at jeg kanskje slurvet med å kontrollere hvor han hadde blikket. Dette ble en enda større seiersrunde, selv om jeg prøvde å være streng/bestemt og si "nei". Lurer på om han bare blir ekstra gira når han vet at han ikke har lov. Vi gjentok derfor øvelsen med samme avstand til nedslagsområdene, men Christian sto litt nærmere og kastet ikke fullt så høyt. Måtte jobbe litt med han og justere avstanden slik at vi sto ca 2 m fra den første dummien før jeg kunne sende på den. Men nå fungerte øvelsen fint!

Vi avsluttet med svømmetreningen som skal virke forebyggende for HD'n: kaste frisbee så langt ut vi tror han makter å svømme. Vi har stort sett trent fra strand eller veldig grunt svaberg, men på odden der vi sto nå var det brådypt ca 20 - 30 cm, med litt steiner, greiner og siv. Han nølte litt på det første kastet, men svømte avgårde. Vi flyttet oss litt før Christian kastet igjen. Nå havnet frisbeen ganske langt ut og Sprocket nølte veldig på kanten. Han prøvde flere steder, men vannet er mørk og skummelt. Jeg fortsatte å kommandere vennlig, men bestemt "ut" og ville vente han ut for å få han til å utføre øvelsen. Plutselig ble lysten på å hente frisbee sterkere enn frykten og han la på svøm. Det ble den lengste svømmeturen han har hatt; ca 20 m.