Sportrening uke 19

Denne uka har vi gått to spor. På tirsdag la jeg et spor oppe i de to feltene på Bikkjebu. Det var regnvær og hadde regnet hele dagen. Sporet jeg la var rundt 330 skritt, med sporoppsøk, to venstrevinkler, tre pinner (en sluttpinne) og reven til slutt. Sporet krysset en bekk og gikk blant annet over noen stammer.

Sprocket var ivrig og motivert i starten og fant raskt sporet. Jeg hadde lagt oppsøket på et oversiktlig sted. Han fikset kryssing av bekk og holdt god fart. Jeg driver fortsatt å lærer meg å stole på bikkja så jeg hadde ikke merket meg så nøye alle stedene jeg hadde gått.  Dermed ble den første pinnen splittet før jeg fikk med meg at han hadde funnet den (jeg trodde pinnen lå lenger fram). Det er mulig jeg roste eller motiverte litt dårlig her, for nå ville Sprocket bare spise gress. Det kan jo hende han ikke likte været heller. Jeg fikk han etterhvert videre og han jobbet seg greit gjennom sporet, selv om jeg har sett bedre motivasjon. Mulig han mener han kan gå spor nå? For da blir han giddalaus. Jeg sørget uansett for masse ros og lek da han endelig fant slutten og han var storfornøyd. Han hadde en stor seiersrunde og herjet skikkelig med reven. Det var nesten som man glemte at bikkja ikke er den sprekeste pga HD.

I dag har vi gått et av konkurransesporene som lå igjen etter i går. Det var lagt innerst i runderingsterrenget med to venstrevinkler og krysset stien i hogstfeltet to ganger.  Som en ekstra motivasjon la jeg en leke på en stubbe ca halvveis og jeg brukte to pinner som var mindre enn de jeg vanligvis bruker. Det er ganske oversiktlig terreng med grønt underlag store deler av sporet, bortsett fra et sted der vi måtte krysse en kvisthaug. Sprocket jobbet bra i dag, men jeg syns han virket litt ukonsentrert innimellom og ikke hadde snuta like mye i bakken som jeg ønsker. Uansett fant han alt og fulgte sporet. Han kuttet hjørnet på første vinkelen. Han ble nok ekstra motivert av leken underveis og fikk en ekstra pepp til å gå resten av sporet. Mot slutten gikk han av sporet og var drøyt 6-7 m på siden, men med litt hjelp fra meg fant han tilbake og fikk sin belønning. Jeg brukte en flettedings med saueskinn for å variere belønningen litt og han virket veldig fornøyd med det.

Vi tok en liten runde inn til hytta også, og jeg satte Sprocket i et av burene der for det kan være kjekt å trene på innimellom. Det var litt lyd, men han roet seg ned så jeg fikk belønnet. Vi er begge ganske umotivert på lydighet for tiden så jeg tenkte kanskje apportering kunne være en grei øvelse. Det tenkte ikke Sprocket... Han ble sittende ved kastet, men da jeg sendte han løp han bare rett forbi for å snuse. Første gangen gikk jeg bare ut og hentet han tilbake. Andre gangen gikk jeg noen skritt mot der han sto og snuste og kommanderte apport. Da kom han faktisk inn på plass med apporten, uten å sette seg. Dette ga meg håp om at vi kunne klare en hel øvelse og jeg gjorde et tredje forsøk. Men nå gadd han ikke høre og jeg måtte bruke min aller strengeste stemme for i det hele tatt å få han til meg.

Dette er slitsomt! Jeg mistenker litt at det beroligende halsbåndet vi har brukt i to runder nå faktisk har hatt effekt. Han har vært mer samarbeidsvillig og ikke latt seg forstyrre like lett. Det siste har sittet på i over fem uker nå og mistet mest sannsynlig effekten forrige uke, omtrent på samme tid som vi begynte å se forskjell i motivasjon og arbeidsvilje da vi trente lydighet. Begge de to siste gangene vi har vært hos dyrlegen for vanntredemølle har de vært utsolgt, men på onsdag skulle de holde av. Det blir spennende å se om vi merker en endring i oppførsel til det positive!