Veien til BK - kurskveld 3

Endelig var det tid for jaktkurset vi startet i høst! Vi trente på gressletta på motsatt side av veien for klubbhytta i Sørkedalen. Vi startet med en fremadsending mot et område med dummier. Hundene hadde sett dummiene bli lagt ned, men enten fulgte ikke Sprocket særlig godt med ellers gikk det litt for lang tid da vi var nest sist. Ihvertfall så løp han ca 1/3 av strekningen før han tok seg en rundtur bort til roklubben og krattet ved Bogstadvannet. Jeg fikk han etterhvert inn og instruktøren Kenneth gikk fram og løftet på en dummy. Da jeg sendte fikk jeg korrigering på at jeg måtte støtte litt mer underveis ved å rope ut. Men Sprocket taklet heldigvis oppgaven. Jeg må også være mer bestemt når en beskjed er gitt, dvs. at han skal avrbyte/snu på min kommando når jeg ser det går galt avsted.

Det neste vi gjorde var at jeg gikk fot med Sprocket mot samme område og la ned en dummy. Vi vendte om og gikk noen skritt i motsatt retning. Der kastet Kenneth en dummy som fikk skjult nedfall da vi sto halvveis ned i en dump. Sprocket skulle hente den nedlagte dummien først. Det gikk fint! Vi snudde oss og jeg sendte på markeringen. Han måtte søke litt, men fant dummien og kom raskt tilbake. Jeg fikk tilbakemelding på at jeg med fordel kan vente litt med å sende hunden, for å være sikker på at han er klar og følger med.

Vi flyttet oss til området som ligger på oversiden av klubbhytta og trente på markeringer med terrengskifte. Terrengskiftet denne gangen var at hundene måtte krysse stien som vi hadde gått inn i området på. Sprocket løp rett til dummien, men det var noen spennende lukter der også som måtte sjekkes ut før han igjen plukket opp dummien og returnerte. Igjen fikk jeg beskjed om å være mer bestemt. Jeg husket heldigvis å vente han ut litt før jeg sendte.

Neste runde var en dobbeltmarkering, den første til samme sted og den andre i motsatt retning. Vi flyttet oss noen skritt i mellom. Det kan være lurt å vende til venstre for da blir hunden "tvunget" med. Vi har tidligere slitt med at Sprocket knaller så mest for min egen del holder jeg en flat hånd foran Sprocket og sier "bli" før kastet, men det mente Kenneth bare var forstyrrende. Og kanskje unødvendig nå som Sprocket (nesten) ikke knaller. Ihvertfall taklet han begge markeringene og kom raskt inn til meg.

Det som jeg likte aller best i kveld var hvordan Sprocket taklet å være i nærheten av tre andre hanner. Det var to flat og en golden. Da vi ventet ved sekken satt vi ganske tett, og Sprocket forholdt seg ganske rolig og søkte heller kontakt med meg enn de andre hundene. I tillegg jobbet han bedre og bedre utover i treningen, men det kan også henge sammen med at vanskelighetsgraden økte.