Oppsummering av trening - uke 9

Denne uka har vi vært på konkurranstrening og treff med Østlandstollerne.

På onsdagens konkurransetrening startet vi igjen med fellesdekk. Sprocket må ha dobbeltkommando og håndtegn for å legge seg pent (men saaaakte) ned. Jeg må fortsatt stå nært slik at jeg kan korrigere snusing, men jeg syns han var ørlitte gran bedre. Etter dette fikk jeg Monica til å kommandere lineføring. Jeg syns under egentreningen at jeg kunne spore en liten bedring så jeg ville ha hennes synspunkter. Hun syns Sprocket følger meg fint og at jeg hadde fin fart og vendinger. Jeg syns kanskje mine vendinger er litt for tydelige, men det er heldigvis innafor. Så det var moro! Og jeg trenger definitivt trening på å bli kommandert.

Det var vinterferie og få hunder på treningen, så for første gang på lenge hadde jeg Sprocket løs mens vi jobbet med flere øvelser. Under dekk fra holdt legger han seg rett ned, og det forundrer meg litt. Mulig han blir litt satt ut når vi står på linje med flere hunder? På stå under marsj tar han et par skritt før han stanser, men da blir han også stående. På innkallingen denne gangen kom han rett inn. Jeg forsøkte å belønne med lek for å forsterke belønningen og denne dagen var han gjerne med hvis jeg leker litt intensivt.

I dag har vi vært på treff med Østlandstollerne. Det ble både litt ståing blant andre hunder mens vi pratet, og vi satt flere hunder rundt bålet. Sprocket oppførte seg meget eksemplarisk. Jeg hadde godbiter tilgjengelig ved bålet og belønnet hele veien, særlig når Hilde kom med sin Ekiro. De har tidligere vist at de ikke er så glade i hverandre, men i dag gikk det helt strålende. Vi tok en liten runde med trening av jaktlydighet, dvs. jaktfot, sitt og bli, gå over dummy osv. Jeg kastet også dobbeltmarkering, første gangen med båndet på. Da ville han helst snuse litt, men jeg fikk fortalt han at det var dummy han skulle hente. Andre gangen hentet han begge og leverte uten tull, men tredje runden var han gått lei eller så ble det for lett for da ville han heller snuse igjen. Men jeg fikk kommandert han til å slutte med tullet og apportere dummien slik at vi fikk en god avslutning.

Bålkos og ro ved sekken. Bilde lånt av Vidar Bergkvist.

Sprocket har vært litt rastløs og urolig den siste tiden. Det er akkurat som han konstant er stresset, varsler og finner ikke roen innendørs. Nabohunden har i tillegg hatt løpetid. Det er tydelig at ble blir for lite trening og stimuli nå i vinterhalvåret. Han henter sko i gangen eller en dørmatte som han vil leke med og bite på. Dette er typiske pøbelstreker som han finner på når han er rastløs. Vi kan ikke gå altfor lange turer pga HD'en og han trenger uansett mental stimuli for å være fornøyd. På turene er han dessuten mer urolig når vi møter hunder, og hvis vi ikke starter med sladretreningen "tidlig nok" kommer vi ikke forbi uten at han uler som en stukken gris på de vanskeligste hundene. Noen passeringer går smertefritt, særlig rolige hunder som går nært eieren sin (der Sprocket føler ekvipasjen er under kontroll).

Vi har derfor som et forsøk satt på han et beroligende halsbånd fra DAP. Det har hatt en kjempeeffekt fra første dag! Jeg kan anbefale dette halsbåndet for andre som opplever urolige hunder. Det hjelper jo selvsagt også at vi har vært på trening to ganger i uka de siste to ukene (både onsdag og søndag). Han har virket mer konsentrert på trening, særlig i hundeparken.  Nå var det riktignok færre hunder i hallen sist, men jeg tror at halsbåndet også virket inn. Og ikke minst er han roligere hjemme og, det er det aller viktigste.