torsdag 13. mars 2014

Endelig barmark!

Vi har et jorde 50 m bak huset og endelig er det bart! Og endelig er det lyst såpass lenge etter jobb at vi kunne ta en kjapp økt med jakttrening. Jeg bestemte meg for at Sprocket skulle få en skikkelig utfordring, samtidig som jeg kunne ha kontroll på treningen. Valget falt derfor på firkant-øvelsen. Her fikk vi øvd masse jaktfot mens vi først satte ut kjegler og deretter la dummy i alle hjørner. Før vi gikk videre med å sende på dummiene, gikk vi mot skogkanten og jeg kastet to markeringer. Disse skulle ligge til vi hadde fullført firkanten.

Jeg hadde planlagt firkanten slik at den første dummien Sprocket skulle bli sendt på var i motsatt retning av markeringene. Vi måtte forflytte oss noen skritt mot riktig hjørne før han fikk festet blikket og var klar. Ved neste hjørne kunne jeg sende uten at vi måtte flytte oss og vi kom oss gjennom hele firkanten uten trøbbel. Den siste dummien var i samme retning som markeringene så for sikkerhets skyld blåste jeg søk idet Sprocket var et par skritt unna dummien og det funket! Markeringene hadde han selvsagt stålkontroll på og han var såpass gira at han måtte ha en god seiersrunde før avlevering. Det er tydelig at dette var passe utfordrende for han jobbet konsentrert og var lydig underveis.

Neste runde la jeg kun en dummy i hjørnet lengst vekk fra markeringene og stilte han opp slik at jeg kunne sende bakover. Jeg gjentok dette en gang til før han fikk hente markeringene. Jeg vendte meg i riktig retning da han var på vei tilbake med den siste dirigeringsdummien slik at jeg kunne sende direkte på første markering. Igjen ble det seiersrunde på begge apporteringene, men jeg slo ikke ned på dette, bare tok imot dummiene, for jeg syns han skulle få beholde denne arbeidslysten. Der og da tenkte jeg at så lenge han leverer dummiene er det det viktigste. Det hender jo at han slipper den på bakken og heller snuser eller gjør andre demotiverende ting, eller tar seg god tid på vei tilbake. Det ble også mye belønning med tennisball før vi ga oss. Sprocket smilte med hele kroppen og var så lykkelig!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar