Konkurransetrening LP

I kveld skulle vi starte med fellesøvelser, dvs. fellesdekk. Sprocket måtte ha dobbeltkommando på neddekken og satte umiddelbart igang med å snuse så jeg ble stående foran han og korrigere dette inntil han ble liggende med blikket vendt mot meg. Jeg var nøye på å korrigere raskt og rose like raskt dersom det var berettiget. Da jeg følte han virket fokusert gikk i i fra. Men det var han ikke! Han føyk rett bort til tispa som lå ved siden av (Mona sin Izzi) så da ble det timeout på sekken inntil fellesdekken var over.

Det neste vi skulle forsøke var å kalle inn flere samtidig. Jeg og Elise med Dexter skulle kalle inn samtidig. Jeg gikk lengst bort fra den enden der alle venter. Sprocket ville først bare snuse igjen, ikke bli sittende. Da han endelig fikk rett fokus startet innkallingen fint, men et par meter fra meg snuste han... igjen! Vi tok neste runde alene og da kom han tassende bort uten å snuse, men skulle ønske mer fart. Monica mener begge disse øvelsene viser om hunden forstår at han er på jobb eller bare tar det som en pause. En hund som ligger i ønsket positur med rett fokus gjennom hele dekken har fortstått poenget. Tankevekker? I tillegg er øvelsen med felles innkalling veldig heftig og vanskelig for hundene.

Vi jobbet deretter på egenhånd med lineføring. Jeg kan gå enda litt lenger nå uten at han faller ut og uten godbit foran nesa, men jeg må rose underveis. Vi kan ta vendinger begge veier og han har fin bakpartskontroll. Etter noen runder gikk jeg over til å trene neddekk. I starten sto jeg foran med godbit i hånden som jeg "slo" ned i gulvet for å øke farten. Her er det viktig å starte ros med en gang og holde fokuset for at han ikke skal snuse. Da dette stadig gikk bedre flyttet jeg meg til siden for Sprocket og fortsatte samme taktikk med en hånd (uten godbit etterhvert) som smalt i gulvet og jobbet med å holde kontakten. Etter en stund kan jeg gå et par meter unna uten at han snuser, men han må få ros underveis for å holde fokus. Vi ga oss da farten var god på neddekk mens jeg bare delvis pekte ned med armen og kunne gå i fra. Når Sprocket snuser tar jeg tak rundt hodet hans og fører det dit jeg vil ha det.

Jeg fikk litt tid sammen med Monica for å se på det samme. Hun lånte Sprocket og han satt i utgangsstilling. Hun "tvang" han til å holde hodet fokusert oppover ved å ta tak rundt hodet og vise rett posisjon. Alt gjøres med milde bevegelser og ros for at hunden skal forstå hva som er rett. Hvis han snuser ville hun ta tak i halsbånd og nakke (løst!) for å lede hodet opp fra gulvet. Jeg liker at Monica er fysisk på denne måten med hundene. Jeg har tidligere forsøkt andre metoder som å "kreve" kontakt med å være morsom osv, uten at dette har tatt oss noe videre. Jeg har veldig tro på denne måten å veilede hunden på.