I kveld har vi vært på jakttrening på Bikkjebu. Vi startet med en walkup der Christian kastet dummier og heppet. En og en ekvipasje fikk beskjed om at denne dummien er din. Så var det opp til fører om hund eller fører skulle hente. Sprocket fikk aldri hente dummy, men vi jobbet masse med ro, kontakt og jaktfot. Den ene gangen jeg gikk for å hente, snek han seg bort til Dina som sto rett ved siden av - da fikk han høre det! Dette var en kjempefin øvelse for alle sammen.
Vi kastet markeringer i den tette skogen på motsatt side av feltet. Det ble en ganske lang markering på ca 30 meter. Jeg var litt usikker på om Sprocket skulle få utføre dette siden det var flere fristende tisper i nærheten, men han fikk sjansen. Han var veldig konsentrert og gikk fin fot ved siden av meg bort til start. Det ble kastet en markering først, som han hentet kjapt og leverte raskt. Den andre markeringen hang seg opp i et tre, men kasteren fikk den ned på bakken før jeg sendte Sprocket. Jeg tror han hadde godt av dette lille ekstra oppholdet fra kast til apportering. Han gjennomførte en kjempefin apport. Det er tydelig at han markerer godt!
Vi avsluttet med skuddtrening og det gikk strålende! Nesten ikke lyd, og han satt helt rolig uten å knalle! Litt klynking var det riktignok, men ingenting sammenlignet med tidligere da han har hørtes ut som en stukken gris. Jeg la ned noen godbiter foran han og hadde rolige belønninger med stemmen hele veien. Jeg forholdt meg så rolig jeg kan, med avslappet holdning. Idet skuddet var gått ventet jeg noen sekunder før jeg sa værsågod.
Vi har ligget i hardtrening når det gjelder skudd siden torsdag 23. mai. Dvs. vi har hatt skuddtrening så og si hver eneste dag! Vi har målsetning om at Sprocket skal være skuddfast i løpet av kort tid og vi skal få tatt kvalifiseringsprøve.
I starten brukte vi 9 mm startpistol. Dette ble også brukt den helga det var jaktkurs. Forrige tirsdag gikk vi til innkjøp av en kruttlapp-pistol. Vi har brukt denne mest den siste uka da vi fant ut at det er armbevegelsen opp i været som starter forventningen/uroen/lyden. Vi har hatt god avstand til skytter og jobbet med å belønne ro. Vi har prøvd å være uforutsigbare ved at vi noen ganger løfter armen uten å skyte, noen ganger holder armen lenge opp før vi skyter, noen ganger skyter med en gang, noen ganger to skudd osv. Kruttlapp-pistolen var nok i billigste laget for den har ikke gitt mye lyd fra seg, men vi ser at det uansett har hatt effekt. Vi har brukt startpistol et par ganger og har vært like uforutsigbare her, samt hatt god avstand. Nå gjenstår det å kunne stå nærmere skytteren før vi er i mål!
flinke dere er :)
SvarSlett