Juletreff med Østlandstollerne

Foto: Linn Bryhn Jacobsen

I dag var det førjulstreff med Østlandstollerne. Det var bikkjekaldt (!) så vi trente to korte økter mellom julekosen.

Jeg startet med kontakttrening. Sprocket var veldig gira og fokusert på de andre hundene. Det var jo dessuten flere ukjente tollere med. Jeg måtte jobbe en del for å roe han ned og få han fokusert på meg. Vi forsøkte deretter noen enkle markeringer. Jeg bestemte på forhånd at jeg ikke ville sende han hvis han viste tegn til knalling eller urolighet på kastet. Første gangen fokuserte han fint på kastet, men han ville ikke ha blikket mot nedfallsstedet da jeg skulle sende. Da jeg trodde han var fokusert, fikk han kommando... og skjenet ut til venstre! Mot der Roxy trente... Jeg ropte et høyt og strengt NEI! To meter unna Roxy snudde han, kom løpende imot meg og la seg ned ved føttene mine!! HVA?!? Han viste tydelig at han forsto han hadde gjort seg bort. Virket flau da vi gikk tilbake. Nå har jeg aldri sett på maken... Endte med at jeg plukket opp dummien mens han ble sittende igjen.

Neste kast løp han fint ut, men slapp dummien på vei tilbake. Jeg jazzet derfor litt med dummien for å øke interessen. Prøvde å herje og leke for å få han med meg. Jeg føler jeg lyktes delvis, og han hentet en dummy jeg kastet en kort avstand.

Etter litt julekos for de to-beinte tok vi en liten økt til. Igjen måtte jeg varme opp med kontakttrening og lineføring. Jeg forsøkte igjen enkle markeringer, denne gangen gikk jeg fram mot et buskas og kastet selv. Han fulgt delvis med, enda vi hadde god avstand til de andre hundene. Jeg måtte derfor dirigere litt da han skulle apportere. Jeg turte jo ikke heppe for mye på kastet siden han satt løs mens jeg kastet. Men det viser seg at han følger dirigeringene! Jeg blåser et kort blås, roper navnet hans og dirigerer venstre/høyre med kommando og håndtegn. :) Christian så på oss, og mener han følger kommandoene jeg gir. Dette er jeg veldig fornøyd med, og det danner et godt grunnlag for videre trening.

Noe småplunder hadde vi i dag. Han var ufokusert, la seg og spiste snø og surret litt i tillegg til det jeg allerede har skrevet. Var det kulda? Gjorde jeg øvelsene for lett slik at han ikke gadd engasjere seg? Var det for vanskelig, for mange forstyrrelser? Var jeg ikke god fører? Mange spørsmål og betraktninger, men jeg aner ikke helt hva dette kom av.