Jaktsti på Bikkjebu

Vi har tidligere trent en del jakt i det vi kaller hogstfeltet på Bikkjebu. I dag lagde vi tre fremadsending-/dirigeringsområder på steder vi har brukt før, samt et felt ved enden av stien. Dette er et kryss ved 50 m-linja i starten av runderingsterrenget. Det ble lagt tre dummier på alle dirigeringsområdene og seks dummier i feltet. I mellom disse postene er det masse fint terreng å kaste markeringer i på begge sider av stien. Det er både tett skog, nedfelte trær og diverse kratt som utgjør fine terrengskifter og litt utfordring.

Sprocket var først ut og vi startet på den enden av stien som er ligger nærmest hytta. Her gikk vi forbi fremadsendingsområdet og kastet en markering ut på motsatt side av stien. Sprocket har vært veldig flink de siste treningene på å ikke knalle, men nå knallet han! Jeg tok imot dummien uten en mine, og så kastet vi en gang til (denne gang med lina på) og flyttet oss tilbake til fremadsendingen. Det har blitt tettere vegetasjon siden vi trente her sist og Sprocket stolte tydeligvis ikke på at det var noe der. Han føyk dermed over stien og hentet markeringen. Denne ble igjen tatt imot uten mine og kastet på nytt. Neste forsøk på fremadsending blokkerte Christian stien og fikk han ut i terrenget på riktig side. Og da søkte han seg fram til dummien! Som belønning fikk han dermed hente markeringen.

Vi gikk videre langs stien og kastet doble markeringer på hver side av stien med forflytting mellom. Sprocket var veldig høy i dag og jeg måtte innimellom gå litt ekstra fot (med line rundt brystet) før Christian kunne kaste. Det er ingen tvil om at Sprocket er en god markør. Selv med stress og forflyttinger løper han nærmest rett på hver gang jeg sender. Jeg ga han ikke sjanse til å knalle flere ganger. Det ble totalt tre runder med dobbeltmarkeringer. På den siste runden gikk vi fra markeringene og fram til neste fremadsending et stykke unna, men Sprocket vendte om på vei ut og hentet en markering. Denne ble kastet på nytt og jeg gikk nærmere dirigeringsområdet for å sikre at vi lykkes. Det fungerte! Den siste markeringen hadde havnet på et ekstra kronglete sted og her måtte jeg bistå med å dirigere han videre utover. Jeg blir fortsatt veldig forundret når han hører på meg og løper dit jeg dirigerer for dette er noe vi aldri har trent systematisk! Han søkte utover og utover, og jeg støttet så godt jeg kunne, noe som førte til at han fant dummien og fikk en kjempefin løsning på denne utfordringen.

Avslutningsvis sendte jeg han to ganger i feltet. Han hentet de to dummiene som lå nærmest, men uten den helt store energien da han forståelig nok begynte å bli sliten. I motsatt retning av feltet lå siste fremadsending så her sendte jeg først fram en gang, og deretter bakover før vi avsluttet. Hele økta tok gode tre kvarter og jeg er fornøyd med utholdenheten og motivasjonen gjennom hele treningen.