Østlandstoller-treff

I dag hadde vi Østlandstoller-treff og jeg hadde invitert til jordet i Skoger siden snøen fortsatt dekker store deler av skogsarealene. Foruten oss kom Elise, Espen og Dexter, og Vera med familie fra Solbergelva med tre år gamle Mira.

Sprocket var urolig og hadde mye lyd fra første stund han så en ny hund. Heldigvis ble det mye prat og ro ved sekken før han skulle jobbe så han fikk roet seg litt. Vi tok en runde med trening til jaktcup post 2 som er fremadsending/dirigering.

Blåbær:
Fører får overlevert en dummy av dommer og legger denne på anvist sted. Hund og fører vender så helt om og går mot et anvist punkt, gjør helt om og stopper. Fører sender hunden for å apportere den utlagte dummyen. Fører forlater hunden og går for å overlevere dummyen til dommer. Hund og fører går sammen til utgangspunktet.
Jordbær:
Hund og fører går mot et anvist punkt A og går videre mot en anvist punkt B, gjør helt om og stopper. Mens hund og fører går legger dommer/medhjelper ut en dummy på stedet der hund og fører kom fram for å hilse på dommer. Hunden skal ikke se dette (Den utlagte dummy og de to punktene A og B som fører går til skal danne en trekant). Fører sender hunden for å apportere den utlagte dummyen. Fører forlater hunden og går for å overlevere dummyen til dommer. Hund og fører går sammen til utgangspunktet.

Sprocket mestret blåbær med glans og gikk en kjempefin jaktfot med line på. Han tok seg en liten seiersbue på vei tilbake og måtte jobbes litt inn, men det gikk greit. Da vi skulle gjøre jordbærøvelsen beholdt jeg linen av og han gikk kjempefint ved min side fram mot dommer. Et par ganger gikk han litt fortere, men kom kjapt tilbake da jeg kremtet og stanset opp. Da jeg sendte på dummien, løp han derimot til stedet der vi la ned dummy på blåbær. Jeg kalte han inn og justerte posisjonen før jeg sendte på nytt, og nå løp han i riktig retning. Han måtte søke litt, men kom deretter kjapt tilbake. Han ble sittende pent mens jeg gikk bort til dommer med dummien.

Etter en pause gikk jeg over jordet og kastet totalt tre dummier med jaktfot ved forflyttingene. Sprocket var løs og fulgte meg fint hele veien. Han løp kjapt ut på første markering, men enten hadde han markert dårlig eller så har han stor tiltro til min kastearm for han søkte langt forbi. Jeg lot han søke fritt, men gikk litt nærmere etter en stund for å kunne påvirke hvor han søkte. Han fant dummien og jeg løp mot utgangspunktet for å motivere Sprocket med meg inn. Dette fungerte! Neste markering var det samme - Sprocket søkte langt forbi. Jeg lot han søke en stund, men da han var altfor langt på villspor kalte jeg han inn. Innkallingen er han faktisk blitt ganske mye bedre på, særlig når jeg motiverer med et "ja!" underveis. Nå sendte jeg på dummien som en dirigering og han løp rett på. Den siste markeringen husket han og hentet raskt inn uten seiersrunde.

Jeg er usikker på om det lille rotet i denne runden skyldes at han var sliten etter all uroen med en ny hund, om han begynner å ha mer smerter i hoftene, om kastene gikk til steder det var vanskelig å markere på, om jeg gjorde oppgaven for lett og han ble uinspirert/giddalaus eller om han bare snuste i seg luktene etter hundene som hadde trent der før oss (det var en gjeng som akkurat var ferdig med å trene da vi kom). Det kan være en kombinasjon.