Lang trening på årets siste dag

Vi avsluttet 2013 med en lang treningøkt på Bikkjebu slik at hundene skulle være slitne og lite oppmerksomme på raketter da kvelden kom. Vi var alene på Bikkjebu så hundene fikk surre rundt og snuse og kose seg i pausene.

Det første vi gjorde å trene felt. Vi lagde en korridor som var ca 15 m bred og la ned tre gjenstander (nært under greina til et nylig ramlet tre, i  midten under enden av en stokk og bakerst under et stort grantre). Sprocket fikk se på Astro jobbe slik at han ble skikkelig motivert.

Sprocket føyk rett ut og fant den ytterste gjenstanden. Han var rask tilbake og jeg fikk han rett ut i søk etter at han hadde avlevert. Han fant gjenstand nr 2 på midten etter litt søk. Etter å ha avlevert denne søkte han lenge, også utenfor tråkkket område, men jeg lot han holde på en stund. Jeg var litt redd for at han skulle miste motivasjonen så jeg gikk bort mot stedet der den siste gjenstanden lå og klappet litt i hendene for å påvirke. Dette fungerte etter hensikten og Sprocket fikk avsluttet søket med funn. I løpet av denne lange søksrunden så jeg at han tisset et par ganger, men han var for langt unna til at jeg korrigerte dette. Når motivasjonen holdt såpass bra vil jeg ikke risikere å ødelegge den med å tilføye negativ energi.

Sprocket følger spent med mens Astro søker i feltet

Etter en liten pause der han fikk se Astro jobbe en runde til, satte vi i gang med et nytt søk. Igjen fant han den ytterste gjenstanden raskt og kom tilbake. Jeg mistet gjenstanden og den var dessverre ikke lett å se (brunt grovvevd tøystykke) så det ble litt klabb og babb før jeg fikk sendt Sprocket. Det var tydelig at han mistet motivasjon av dette og han gikk rett til nærmeste tre for å pisse. Dette fikk han litt kjeft for og beskjed om å søke videre (en stor sjanse å ta!), men jammen forsatte han ikke søket! :) Jeg ville derimot ikke la han holde på så lenge så da han fant den midterste gjenstanden avsluttet jeg feltsøket med ball og stormende jubel.

Vi tok noen runder med starten på lineføring, som jeg har beskrevet i forrige blogginnlegg - altså at jeg har veldig korte økter/få delmomenter før jeg løser ut. Sprocket viser god motivasjon så lenge godbiten nærmest svever over snuta så her jobber vi oss sakte fremover. Jeg forsøkte også ta opp tråden med å trene inn gå foran i line. Jeg fant en stubbebit der jeg la pølsebit som jeg sakte førte Sprocket mot. I starten sto vi et par skritt unna og han fikk veldig kort line slik at jeg kunne holde igjen hvis han bykset fremover. Vi økte gradvis avstanden og jeg førte han kun fremover ved å vise med hånden, uten kommando. Da vi hadde jobbet oss ut på ca fem meters avstand og dette var vellykket et par runder, la jeg på kommando samtidig som jeg viste med hånden. Han går sakte fra meg, bykser ikke framover, men går i linens lengde fram mot pølsebiten.

Sprocket fikk to runder med budføring. Han holdt veldig god fart og satte seg relativt pent på plass uten for mye hopp og byks.  Men aller siste strekket tilbake til meg var han tydelig sliten og det er forståelig. Vi sto med ca 50 m avstand.

Avslutningsvis fikk begge hunder rundere litt i utråkket terreng. Sprocket fikk igjen vente med Astro forsøkte seg for første gang. Vi trente fra starten i runderingsterrenget. Sprocket hadde god fart og motivasjon og gikk rett i funn på første slaget. På andre slaget måtte jeg sende to ganger før han fant Christian. Etter gang nr 1 var han på vei over midtlinjen for å forsette søket på den andre siden og hadde egentlig et "selvpåført" tomslag uten at han hadde mistet noe motivasjon og det syns jeg var litt ekstra moro etter en lang dag med mye trening. Totalt var vi ute i skogen i over tre timer. Da kvelden kom var hundene relativt slitne og som forventet ble reaksjonene på fyrkerkeri ganske tafatt. Litt reaksjon og varsling ble det, men de stressset ikke og roet seg mellom slagene (tidlig på kvelden da rakettene kommer i rykk og napp).