Snart tollerlagkamp!

I kveld hadde vi siste finpuss før helgas Tollerlagkamp. Vi trente på jordet i Skoger. Det første vi gjorde var dobbeltmarkering, med ca 90 graders vinkel. Sprocket ble sittende på markering nr 1, men knallet på nr 2. Jeg valgte å ha han løs slik at vi fikk testet grensene. Jeg forsøkte å rope strengt nei, men det hørte han ikke. På vei tilbake fikk han dermed ingen ros, jeg forholdt meg nøytral og tok imot dummien. Kastern kastet markering nr 2 på nytt, mens jeg hadde båndet løst rundt overkroppen til Sprocket. Nå ble han sittende. Da jeg skulle sende på markering nr 1 måtte jeg flytte meg noen steg nærmere denne for at Sprocket "slapp" markering nr 2 og kunne fokusere rett. Dette fungerte og han hentet markering nr 1 rett inn. På markering nr 2 søkte han lenge, selv om han hadde riktig retning. Det er ikke lett å huske markeringen når nedfallet er på et åpent jorde.

På runde nr to med samme øvelsen, begynte vi bra ved at han ble sittende i ro på begge kast og jeg fikk han til å hente den første markeringen. Men på markering nr 2 var han enten lei eller det var for lett eller han hadde vondt, så da gadd han rett og slett ikke jobbe mer. Han gikk rundt, snuste og pisset et par steder. Vi har merket at han har litt vondt i det siste. På mandag var vi hos spesialist som sa at hoftene er smidige og fine, men at muskelen i lysken som holder hoftene samlet er stiv og kan være smertefull.

Det neste vi trente på var fremadsending. Her brukte vi nedfallsområdet til den første markeringen som målområde siden dette allerede var etablert. Jeg gikk ut og la ned dummy mens Sprocket satt ca 30 m unna. Målområdet var bak en haug da han satt på denne avstanden og for å signalisere at noe ble lagt ned holdt jeg derfor en dummy i hånda da jeg gikk ut. Sprocket mestret denne oppgaven perfekt! Christian holdt utkikk med målområdet og signaliserte når jeg skulle blåse nærsøk og innkalling fordi jeg ikke så noenting på min side av haugen. 

Jeg gikk for meg selv med Sprocket og trente stoppsignal. Jeg satte han fra meg og gikk ca 5 meter før jeg snudde og kommanderte "kom". Brukte bevisst ikke innkallingskommando som er "på plass". Mens Sprocket løp mot meg satte jeg opp hånden, blåste et langt pip og kastet ball idet han reagerte på blåsen. Den første gangen fikk jeg timet dette helt slik jeg tenkte. Han har enda ikke noe forhold til stoppsignalet, men han så opp på meg og det var da jeg kastet ballen. Neste gangen var forventningene til ballen der og han stoppet opp av fløytesignalet. Jeg kastet ballen umiddelbart. Tredje runden ventet jeg et lite sekund før ballen ble kastet, på fjerde runden ventet jeg enda et sekund.

For å utvide øvelsen ytterligere la jeg en dummy rett ut på min høyre side før jeg kalte han til meg. Nå forventet han ballen igjen og jeg holdt denne klar, men istedet for å kaste ballen tok jeg høyre arm ut og kommanderte høyre. Dermed føk han til høyre og hentet dummien! Helt som jeg ønsket. Jeg gjentok dette en gang før vi ga oss. 

Det siste vi gjorde var å bruke det samme målområdet for å sidedirigere. Jeg gikk noen meter fra Sprocket og sendte til høyre. Dette fungerte kjempefint. Jeg prøvde fremadsending med stoppsignal for så å kunne sidedirigere, men det ble for vanskelig å sette dette sammen. Sprocket fikset jo dette da han løp mot meg, men det er noe helt annet å løpe fra fører. Vi tok derfor en høyredirigering en gang til før vi ga oss.