Østlandstollertreff mars

I dag har vi vært på Østlandstollertreff i Sørkedalen. Vi startet som vanlig med ro ved sekken og litt prat. Sprocket var stort sett rolig og fin, men var litt usikker på Ekiro som satt under to meter unna.

Vi trente til jaktcup post 2, som er fremadsending/dirigering:
Hund og fører går mot et anvist punkt A og går videre mot en anvist punkt B, gjør helt om og stopper. Mens hund og fører går legger dommer/medhjelper ut en dummy på stedet der hund og fører kom fram for å hilse på dommer. Hunden skal ikke se dette (Den utlagte dummy og de to punktene A og B som fører går til skal danne en trekant). Fører sender hunden for å apportere den utlagte dummyen. Fører forlater hunden og går for å overlevere dummyen til dommer. Hund og fører går sammen til utgangspunktet.

Ut!

Vi var litt vinterrustne i dag, Sprocket og jeg har hatt lang vinterferie fra jakttrening. Jeg husket ikke hvordan jeg pleide å stå, kommandoer... Og jeg brukte for lang tid til å vise retningen slik at Sprocket mistet litt fokus. Dummien var blitt lagt ned ved snøkanten på enden av banen mens vi gikk fot (med line hengende etter) til de anviste punktene. Første gangen jeg sendte løp han til en haug med dummier lenger bort, men heldigvis sto Trine-Lise der og ropte nei! Jeg kalte han inn med "Sprocket kom!" og hadde egentlig ikke trua på at det skulle virke, men jammen kom han ikke tilbake med en gang :)

Jaktfot

Han ville fortsatt ikke se på rett sted, så Tone gikk fram og påviste dummien. Nå hentet han fint og var rask tilbake. Vi prøvde en runde til og denne gangen ble det mindre rot. Jeg hadde linen av hele veien. Han går litt bak og noen ganger litt foran, men det kan vi jobbe med. Det viktigste er at han ikke faller ut og snuser.

Etter en god pause i bilen gjentok vi treningen, men denne runden ble dummien kastet over snøhaugen mens vi gikk (og Sprocket så ikke dette). Første gangen jeg sendte kastet Øivind akkurat en dummy for Bizzi så da løp han jo på den likesågodt. Vi gikk tilbake og jeg sendte på nytt. Han stoppet ved snøhaugen og visste ikke helt hva han skulle gjøre. Jeg hadde sett ei som viste hunden sin veien over snøhaugen ved å gå fram og peke, så jeg kalte inn Sprocket slik at jeg kunne prøve dette. Jeg satte han igjen og gikk til snøhaugen for å vise han. Da jeg sendte denne gangen føyk han rett over og hentet dummien. Han var rask tilbake. Siste runden gikk også veldig bra. Da hadde dummien landet oppå snøhaugen og han fikk den i nesa umiddelbart.

Vi avsluttet dagen med en gåtur sammen med tre tisper, Dina, Bizzi og Tia som er mamma'n til Bizzi. Sprocket som pleier å være helt gal etter Dina oppførte seg veldig fint og gikk stort sett lydig og pent. Det var en perfekt avslutning på en perfekt dag i finværet!