Fra starten av...

Da vi først bestemte oss for å skaffe en hund, brukte vi en stund på å finne ut hvilken rase som kunne passe oss. Hanne hadde falt pladask for en Cairn terrier, mens Christian hadde sett en nydelig rødbrun hund han ikke visste hva var. Han fant til slutt ut at rasen het Nova Scotia Duck Tolling Retriever. Vi skjønte raskt at dette kunne være noe for oss. Vi ville først og fremst ha en familiehund og turkamerat, som gjerne trengte litt mer utfordringer enn bare daglige turer.

Vi fant annonse på Finn.no, fra en kennel der de hadde en valp til overs. Vi dro ned for å hilse på noen dager senere (5.sept 2009) og da var det gjort! To uker (18.sept) etter dette hentet vi hjem Sprocket. Selv om vi hadde lest mye på forhånd, kunne ingenting forberedt oss på hvordan det var å få valp i hus. Sprocket var høyt og lavt fra første stund, og når vi ville at han skulle ha pause satte vi han ned i "buret" sitt, som var laget av fem kompostbinge-"vegger". Jeg husker fortsatt at vi satt på sofaen og ikke turte røre en lilletå fordi vi ville at han skulle holde seg rolig litt lengre...

Bilde fra 18.sept 2009 da vi hentet Sprocket.

Sprocket lærte raskt og virket veldig villig til å lære nye ting. Det var mye moro og mye jobb de første ukene. Og læringskurven var bratt både for oss og Sprocket.

Allerede etter noen uker startet vi på valpekurs på Nordbys hundeskole. Vi fulgte opp med unghundkurs og bronsjemerkekurs. Bronsemerkekurset var ferdig ved påsketider i 2010. Vi besto ikke bronsemerkeprøven den gangen. Selv om vi hadde lært masse på kursene, var vi litt lei og tok treningspause. Vi ønsket å finne en klubb i nærområdet som kunne tilby trening og kurs til greie priser. Og det var slik vi endte i Drammens Brukshundklubb.

DBHK hadde akkurat startet sine innetreninger i Drammen hundepark og det var to meget spente grønnskollinger som møtte med en helt ustyrlig hund! Heldigvis ble vi tatt godt imot og siden har vi vært fast inventar i hundeparken når DBHK har sine treningstider. Vi har slitt veldig med å oppnå kontakt med Sprocket, og har brukt mye av treningstiden på å jobbe med kontakttrening, klikker osv. Kunstgresset i hallen har virkelig vært 1000 ganger mer spennende enn oss i perioder. Det har løsnet mye i år, og endelig føler vi at vi kan konsentrere oss om selve treningen på lydighet og rally-lydighet.