Sprocket og Astro klar for trening |
Jeg og Sprocket er inne et litt negativt spor treningsmessig, særlig når det kommer til lydighet. Med dette mener jeg at han omtrent ikke gidder å jobbe og bare huker seg ned for å snuse nesten samme hva jeg gjør. Det blir ikke akkurat godstemning og motivering av slik oppførsel så det blir en negativ spiral. Jeg forsøker å motivere han til å utføre ihvertfall det jeg har bedt om uten å kreve jobbing over lang tid før jeg løser ut. Jeg prøver også å trene de tingene som er morsomme for oss begge slik at vi unngår denne negative stemningen oss i mellom. Det kan hende at han ikke forstår at han er på jobb inne på Bikkjebu siden vi har vært der inne alene noen ganger og latt hundene surre rundt på hele området... Dette skal jeg teste ut på det nye området DBHK har leid på onsdagene. Da er det lydighetstrening på banen til Skoger idrettslag. Sprocket har aldri vært ute på den gressmatta annet enn noen lineføringssvinger under pausene i NM i Bruks. Jeg skal ihvertfall være veldig konsekvent med at på denne banen er det kun trening/jobb! Det blir spennende.
Vi forsøkte litt lineføring i kveld og han er ganske på nett når jeg motiverer og har bestemt gange underveis. Jeg forsøkte både med og uten pølsebit i hånda. Tatt i betraktning at dette er en øvelse som vi begge sliter med motivasjonen syns jeg det gikk relativt greit i kveld. Han fikk også noen runder med starten på gå foran i line, fortsatt med pølsebit på lysestaken. Et par ganger da jeg økte avstanden ville han heller svinge bort og snuse, men da korrigerte jeg bare og startet forfra. Han er heldigvis veldig interessert i pølsebiten og syns det er gøy med så lite jobb for belønningen. For å motivere ekstra pepper og løper jeg ifra lysestaken når vi skal starte øvelsen forfra og han følger villig med.
Sprocket fikk et spor som jeg la i terrenget bak hytta. Det var ifølge Google Track 234 m. Jeg la ned to pinner pga flere vinkler med kort avstand (en venstrevinkel, tre høyrevinkler) og liggetid var 1 time. Både jeg og Sprocket var litt ør i varmen så da vi kom inn i skogen var det akkurat som jeg ikke husket noe av hvor jeg hadde gått, men jeg følte egentlig Sprocket hadde en viss kontroll og korrigerte kun der jeg var sikker på at han var mye utenfor. Han gikk nok ikke helt presist i sporgaten, men fulgte sporet sånn nogenlunde hele veien. Grunnen til at jeg antar dette er at han gikk en del med snuta over bakken, men uten å vingle. Varmen får jo ferten til å stige. Han gikk over første pinnen. Motivasjonen underveis var grei, og den øker når jeg er flink til å holde igjen i lina og virkelig vise at jeg henger på. Hvis lina blir slakk går farten ned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar