Veien mot BK - kurskveld 2

I kveld forflyttet vi oss på jordet og i skogen på andre siden av veien for klubbhytta i Sørkedalen. Jordet var nyslått og vi tok en gjennomgang av fremadsending der vi brukte hjulsporene som retningsgiver. Dummy kan legges ned mens man går med hunden, legges i skjul for hunden eller kastes, alt ettersom hunden blir flinkere. Ved å legge dummy ut på sidene blir dette en forstyrrelse. Hjulsporene kan også brukes for å trene side - og utdirigering. Ved sidedirigering er det lurt å møte hunden i hjulsporet slik at den rette linjen opprettholdes. Hold armen stille i den retningen hunden skal sendes, og ikke rør på armen idet kommando sender hunden. Den ekstra bevegelsen ut bør kun brukes for å forsterke kommandoen på lange avstander.

Vi fikk tips om hvordan man kan trene inn stopp. Man kaller hunden mot seg og fløyter og holder opp hånd (og i starten kanskje med kommando stopp), før man kaster tennisball mot hunden idet den ser på deg. Dette har jeg forsøkt tidligere med Sprocket og det har fungert fint. Skrittet videre når hunden stanser og vi kan drøye ballkastet er å heller sende ut til en dummy som er lagt til side for hunden.

Jeg forsøkte kun fremadsendingen med Sprocket. Han hentet den første dummien, men ville ikke slippe den så jeg måtte dra den ut av munnen hans. Det bør man ikke gjøre, hunden skal slippe frivillig. Om dette spilte inn da han skulle hente dummy motsatt retning vet jeg ikke, men da tygget han på dummien mens han var på vei tilbake. Og det har han aldri gjort før!

Vi tok en runde ved elva for å sende hundene over. Sprocket nølte litt ved kanten, og da er det bare å kalle han tilbake og sende på nytt med tydelige signaler og støtte med ut-kommando underveis (også mens han svømmer). Han svømte litt medstrøms og havnet på nedsiden av der dummien lå, men Kenneth kastet en ball for å påvirke i riktig retning. Det fungerte fint og Sprocket returnerte med dummien. Enda et tips for å unngå risting: sitt ned på huk, halvveis vendt fra hunden og lokk den med deg videre inn på land ved å forflytte deg fremover. Her kan man gradvis øke lengden når hunden blir flinkere.

Det siste vi gjorde i kveld var nærsøk i en kvisthaug. Sprocket fikk se meg legge ned et par baller og det fantes i tillegg et par fra før. De ble lagt godt ned mellom grenene slik at hundene virkelig måtte skru på nesa samt jobbe en del for å få fram ballen. Sprocket var ivrig og løsningsorientert, han stakk snuta ned og hjalp til med labben for å nå ballen. Det var tydelig at dette var et gøyalt søk!

Kveldene har raskt blitt kortere og det hadde ikke instruktør tenkt på da han sa ja til kurset. Vi kommer derfor mest sannsynlig til å ta resten av kurset på en 6 timers økt på vårparten. Det kan være like greit for da får vi en oppfriskning før sesongen. Jeg merker jeg egentlig er litt lei av kurs for i år og når dette kurset er mye mer grunnleggende enn det jeg så for meg har jeg egentlig ikke lært noe nytt (men fått mange fine og veldig nyttige påminnelser!). Jeg må også få med at Sprocket var veldig oppmerksom og søkte kontakt med meg flere ganger i dag. Han tilbyr atferd ved å sette seg inn på plass og følge med. Det var heller ikke noe nevneverdig stress eller uro grunnet de andre hundene, selv om det var to flat-hanner tilstede og det er jeg veldig fornøyd med.