I uke 29 var vi på tollerjaktkurs i Hemsedal, arrangert av
Retrieverklubben avd. Bergen og omegn. Instruktører var Marie Israelsson og
Asbjørn Kristiansen, og vi hadde Marie som hovedinstruktør (kursdeltakerne ble
fordelt i to grupper med hver sin instruktør).
Mandag - Feltsøk
Noen tips når det gjelder feltsøk:
- Hvisking er motiverende hvis energien hos hunden er dalende.
- Gå litt fot hvis fokuset ikke er riktig eller for å «lande» hunden.
- Det er viktig med balanse mellom selvstendig arbeid (søk) og uselvstendig arbeid (dirigering).
- Varier hvor dypt og nært dummiene ligger i feltet.
- Benytt et motivasjons- eller belønningsområde i et morsomt terreng/vann og sende på til slutt.
Søk! |
Sprocket måtte ha mye motivering i feltet fordi han mistet
konsentrasjonen fort. Dette så jeg på slutten av sporkurset uken før. I tillegg
har vi slitt med «utenomsportslige forstyrrelser» slik som at han skal tisse,
stikker av, henger seg opp i andre hunder eller rett og slett ikke gidder å
jobbe under tidligere treninger. Marie gikk derfor ut i feltet og kvakket og
kastet dummier for å motivere. Det var ingen andre hunder i nærheten, men det
hadde vært tisper i feltet. Han hentet en dummy, men så måtte han ha motivasjon
for å hente neste. Så selve treningen ble litt halvveis følte jeg selv. Vi
kastet markeringer motsatt vei for å ha et motivasjonsområde. Sprocket søkte
bra når han først hadde fått nok motivasjon og han husker mye. Han gikk også
fin fot ved forflyttingene vi gjorde.
Lineføring ved forflyttinger |
Det neste vi forsøkte var å jobbe samtidig med at to tisper
jobbet i nærheten med andre oppgaver. Sprocket fikk to markeringer og han
hentet den første kjapt og fint, men på den andre markeringen ble han obs på
den ene tispen som jobbet i feltet rett ved. Han løp derfor over til henne to ganger. Vi forsøkte å heppe litt ved dummien før jeg sendte han på nytt etter første gangen, men tispa var altfor spennende. Dette gjorde at jeg avbrøt treningen for denne gang.
Tips:
- Det er viktig med balanse mellom korreks og belønning. Korreks på feil sted er demotiverende.
- Variasjon i treningen er motiverende.
- Sprocket trenger vanskelige oppgaver for å bli utfordret og motivert.
- Vi bør velge våre slag med omhu – tissing vs. konsentrasjon – hva er viktigst? Skal jeg korrigere tissing eller motivere til å jobbe? Hunden vil kanskje ikke tisse hvis motivasjonen er høy.
- Hvis hunden jobbes opp i forkant kan dette øke motivasjon og konsentrasjon.
Tirsdag - Tolling
Jeg ønsket at Sprocket skulle få en god økt og hadde bedt om
å få være først ut slik at området var fritt for fristende lukter. Dette
innebar også at vi måtte vise fram tollingen for alle på kurset… Smyging ned
til vannet fra standplass gikk passe rolig til oss å være, men ikke perfekt.
Sprocket kan være uinteressert i lek og særlig hente samme ting flere ganger.
Innimellom ønsker han å beholde leken for seg selv. Jeg skulle bruke
nyinnkjøpte dummyballer og for å lade disse mest mulig fristet jeg Sprocket
allerede kvelden før. Måten jeg gjorde dette på var å innimellom dra fram
dummyballen og hviske ting som «se hva jeg har» og friste med ballen uten at
han fikk tak i den. Dette hadde tydeligvis effekt for da vi skulle tolle gikk
alt helt strålende! Han hentet dummyballen og kom villig tilbake! Kun en gang
måtte jeg jobbe han inn til meg. Jeg hadde to dummyballer og viste fram begge
før jeg startet. Da en ball var kastet lokket jeg med ball nr to mens han var
på vei tilbake til meg. Tollingen skal foregå i stillhet og siden Sprocket
hadde så god kontakt var det heldigvis ikke nødvendig med mye kommandering. Han
la seg ned da jeg viste håndkommandoen og var i det hele tatt veldig førbar
under hele seansen. Det var kun meg og han – selv om vi hadde et stort publikum
– noe som var en helt fantastisk følelse!
Marie var også veldig fornøyd med innsatsen vår og berømmet
oss for god kontakt, ro og flott tolling. Hvis hun skulle trekke på noe var det
at jeg dekket Sprocket mellom hvert kast. Det er ikke nødvendig så lenge man
har fått beskjed om å kaste 3 stk til venstre f.eks. Da kan hunden sendes
umiddelbart.
Tollingen skal etterfølges av markering på vann. Sprocket
satt rolig mens kastet gikk, men hoppet bittelitt fram idet plasket kom og
hadde lyd da vi snudde oss vekk for å gå ifra. Jeg gikk derfor mye lineføring
for å lande han. Vi fikk også to nye markeringer i sivet på andre siden av
halvøya som han heller ikke skulle hente. Marie la derimot ned to dummier på et
tredje sted som jeg skulle sende han på (som dirigering). Sprocket husket alle
markeringene og løp derfor til sivet og deretter mot vannet uten at jeg fikk
han inn til meg. Han fikk heldigvis ikke hentet noen av markeringene fordi han
tvilte på om han ville gå ut i vannet så da ble det ingen løsning på
ulydigheten. Jeg fikk han til slutt inn til meg og da gikk vi noen skritt
nærmere de nedlagte dummiene før jeg sendte. Nå hentet han en av disse og hadde
en fin avlevering. Som belønning fikk han hente vannmarkeringen. Han hadde
veldig lyst til å hente markeringen, men nølte med å gå ut i vannet og hadde en
del lyd. For å bryte barrieren slapp vi en dummy på vannet rett ved der vi sto
og da hoppet han uti! Etter å ha avlevert denne, hoppet han greit ut i vannet
og hentet vannmarkeringen som lå en god svømmetur unna (ca 60-70 m). Avslutningsvis
tollet vi et par ganger og Sprocket var like flink denne gangen. Jeg la han
ikke ned i dekk mellom kastene.
Tips for avlevering fra vann: ikke stå i vannkanten for å
hindre risting, men gå litt lenger unna og motiver hunden inn slik at den
«glemmer» at den er våt.
Etter lunsj fikk alle på min gruppe en treningsøkt med
Asbjørn, slik at alle på kurset fikk prøvd tolling med Marie. Sprocket fikk se
to dummier bli lagt ned før vi vendte oss og gikk noen skritt i motsatt
retning. Her ble det kastet en markering. Vi vendte tilbake til de nedlagte
dummiene og jeg sendte han på disse. Da han var på vei tilbake med dummien
vendte jeg meg mot markeringen slik at jeg kunne sende han direkte på
markeringen etter avlevering (trenger ikke sitte imellom). Dette var veldig
motiverende og Sprocket hadde ganske bra fokus. Han gikk fin fot ved
forflyttingene. Runde nr to skulle vi gjøre det litt vanskeligere og han fikk
to markeringer med 180 ° vinkel. Da knallet han dessverre på den andre markeringen.
Asbjørn mener man ikke skal gjøre noe stort nummer ut av dette, men sende
hunden på et område med mindre verdi/motivasjon, slik som i et søk f.eks.
Asbjørn førte Sprocket gjennom samme mønsteret en gang og Sprocket hadde godt
fokus og motivasjon.
Tips:
- Det er demotiverende å korrigere tissing, stille mange krav osv. Bygg heller opp treningsøkta med flere ulike momenter og gjør det uforutsigbart slik at hunden ikke vet hva den skal gjøre. Du styrer når hva skal hentes.
- Tren heller mange markeringer enn få dersom hunden har stor iver/knaller/mye lyd osv. Gjør andre ting/send mot andre områder dersom hunden er urolig, og send først når hunden har landet. Det er vanlig å tenke at man absolutt ikke skal trene mye på vann dersom hunden er urolig, men det er bedre å tenke motsatt. Tren masse på vann og land hunden før den får apportere for å skape ro.
- Vær bevisst på rosen! Kanskje ikke nødvendig å rose noe hunden kan?
- Sett sammen treningen av flere momenter og vær uforutsigbar. Dette skaper forventninger og kontakt.
- Tør å feile! Det er ingen fare om du heller må ta et skritt tilbake.
- Varier treningen, ikke still så mange krav og ha enkle regler. Dette gir mindre frustrasjon.
Tips for markeringer:
- Varier hvor kastet går.
- Varier antall skyttere, deres plassering, om de skal flytte/skjule seg.
- Varier lengde på kastet.
- Varier antall markeringer.
- Flytt deg et par skritt mot den veien kastet går ved flere markeringer for så skille kastene.
- Fokuser på markeringen slik at du vet hvor den er.
- Hvis hunden villig følger deg er det lettere å konsentrere om kastet.
- Finn markører i terrenget for å memorere, vend blikket vekk et lite sekund og kikk tilbake – da sitter bildet.
- Pass på at hunden ser rett vei. Gi evt. et tegn med hånda (OBS! Ikke samme tegn som dirigeringstegnet).
- Se fra hundens perspektiv at den kan se skytter, kaster osv.
- Markering skal være selvstendig arbeid.
- Markeringer på flere steder skjerper hunden.
Avlevering i hånd |
Fri ved fot ved forflyttinger |
For at Sprocket skulle følge meg tok jeg av linen og gikk i mellom områdene. Med en gang Sprocket var for langt unna snudde jeg i en annen retning. Det tok 45 sek før han forsto og gikk bra fot. Han fikk hente dummy dersom han gikk fint mot området. Det var mye bra jobbing fra Sprocket og han hadde god fart i starten. Dette dabbet av da jeg korrigerte en knalling. Sprocket har full kontroll på markeringene og visste eksakt hvor de lå selv om vi forflyttet oss. Det ble litt rot, en del lyd (vannmarkering) og han knallet på en markering, men vi fikk en lang og god økt der Sprocket beholdt energien og motivasjonen.
Da vi endelig skulle hente vannmarkeringen hadde dummien driftet helt til kanten så det ble et nytt kast. Vi jobbet motsatt vei med markering for å lette litt på trykket før han fikk gå på vann. Han knakk en dummy som ble kastet som markering etter vannmarkeringen fordi han var så høy og ivrig. Sprocket har aldri knekt dummier før så vi bør trene mye mer på vann enn vi har gjort hittil for å få ned trykket.
Som en ekstra bonus fikk både jeg og Christian litt skuddtrening med Marie som avslutning på dagen. Sprocket er skuddfast når enten jeg eller Christian skyter og vi har skjønt at vi må få andre til å skyte for oss. Marie gikk derfor foran og skjøt skudd med jevne mellomrom mens vi jobbet med hundene. Dette gikk veldig fint, og begge hunder forholdt seg rolig.
Fredag – Dirigering
Tips for dirigeringer:
- Må være gøy å stoppe! Vi avbryter jo arbeidet til hunden. Er det gøy å stoppe, vil det være lett å lære stoppsignal.
- Vent litt inntil nytt tegn gis etter stoppsignal. En het hund må vente lengst.
- Dirigering er uselvstendig arbeid.
- Planlegg treningen og hvor dummier legges slik at du kan sende ulike steder (dvs. hvis hunden løper feil skal den fortsatt finne dummy).
- Få hunden til å stole på deg og de signalene du gir.
Her ligger dummien jeg forsøkte å sende Sprocket på |
Svømmer rolig med godt grep på dummy |
Etter at denne var avlevert flyttet vi oss slik at jeg og Sprocket kom på rett side av vinden i forhold til der dummien lå og sendte på nytt. Nå fikk han dummien i nesa og fikk apportert denne til meg. Jeg passet på å ikke sende Sprocket mens han hadde lyd eller var for ivrig, og gikk litt lineføring for å lande han. Selve avleveringen fra vann får vi jobbe med hjemme. Nå tok jeg den bare imot i vannkanten da det var litt tungt for han å komme opp (høy kant).
Godt grep på dummy |
Avlevering i hånd |
Venstre! |
Som avslutning på kurset kunne vi ha en slags mini-jaktprøve der begge instruktører skulle «bedømme» alle hundene. For å sikre en god avslutning på en varm og slitsom uke valgte jeg å droppe vannøvelser og heller fokusere på at Sprocket skulle følge meg ved fot mellom øvelsene. Vi hadde to nærsøksområder (Sprocket fikk se dummy ble lagt i det ene, det andre helt blindt) og et dirigeringsområde (fikk se en dummy ble lagt ned her). Sprocket gikk fint fot, men fikk det blinde søksområdet i nesa da vi nærmet oss og gikk litt fram for å sjekke område selv, heldigvis uten at han startet søket. Jeg behøvde derfor kun kommandere søk (pleier å ha håndtegn også). Han hentet to dummier i dette søket før vi gikk videre til dirigeringen. Her dro han av gårde til det andre søkeområdet og apporterte en dummy. Jeg hverken jublet eller belønnet dette, men bare tok imot dummien og gjorde et nytt forsøk på dirigeringen. Han løp av gårde på håndtegnet og visste eksakt hvor han skulle så jeg behøvde ikke blåse søkssignal for at han skulle finne dummien.
Sprocket søker i sivet |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar