Fra teori til praksis

Med masse nye kunnskaper er det alltid gøy å se hvordan ting kan settes ut i praksis. Vi har fått en skikkelig vitamininnsprøytning når det gjelder jakttrening etter tollerjaktkurset og gledet oss stort til å ta de nye metodene i bruk på egen hånd. Og siden vi skal konkurrere på tollerspecialen kommende helg (working test) var det bare å sette igang!

Første økta etter kurset tok vi tirsdag forrige uke. I søket etter nytt terreng fant vi ut at vi ville sjekke Trestiklevann i Røysjømarka. Her har vi kun vært et par ganger tidligere og det er vel tre år siden sist. Jeg mente å huske at det ikke var veldig langt fra parkeringen, men det tok oss ca 40 min å gå dit. Det var absolutt verdt det! Vannet har bukter og halvøyer og mange muligheter for god variasjon i treningen. Vi la opp treningen med ett felt, et dirigeringsområde og en markering.

Sprocket fikk se dummy bli lagt ned i dirigeringsområdet. Jeg startet med å sende han i feltet et par ganger og han jobbet veldig bra. Både dirigeringen og markeringen ble apportert og avlevert uten tull, og han virket veldig motivert. Han fulgte fint ved fot mellom øvelsene. Jeg safet med å ha line rundt overkroppen idet markeringen gikk, men han satt som en påle så det var muligens unødvendig. Jeg tror han virkelig liker de utfordringene den nye måten å legge opp treningen på gir!

Torsdag formiddag reiste vi opp på Gjellebekk for å trene. Her lagde vi felt i et sivområde nede ved vannet, et blindt dirigeringsområde og to markeringer, derav en ved vann som ble kastet på en øy. Sprocket søker veldig bra i feltet og dekker området godt. Vi hadde stukket dummiene litt ned under gress osv for å øke vanskelighetsgraden. På dirigeringen går han litt tidlig i søk og drar ut til høyre, men idet han nærmer seg dummiene legger jeg på fløytesignal og han finner dummien.

Markeringen som gikk på øya husket han altfor godt så han tar seg en tur på egenhånd ut fra feltet for å hente denne. Vi fant ut at dette ble vanskeligere enn tiltenkt fordi hundene måtte over en slags bekk i sivet på vei ut dit (mange terrengskifter). Jeg safet med å holde litt løst i halsbåndet da markeringene gikk, men han ble faktisk sittende rolig og fulgte greit med da vi skulle forflytte oss (riktignok med en godbit på lur). Igjen går han fint fri ved fot mellom øvelsene og virker veldig motivert. Markeringen på land gikk også veldig fint.

For å tømme feltet fikk han en ny runde der mot slutten av treningen. Han søkte lenge og langt ut, og ga seg ikke før han hadde funn. Jeg hadde på forhånd kastet en dummy ned på vannet (uten at han hadde sett) og sendte han ut som dirigering på denne helt avslutningsvis. Han hoppet gladelig ut i vannet og virker helt kurert for vegring når det gjelder å komme seg ut. Det vi må begynne å jobbe med nå er avlevering fra vann uten å riste. Hittil har jeg stått ganske nært hvis det er mulig og tatt imot dummien med en gang. Hvis jeg står lengre unna har han ristet seg på vei inn, både med og uten dummy i munnen.

I kveld har vi hatt nok en økt på Gjellebekk. Vi beholdt dirigeringsområdet fra sist, samt det ene markeringsområdet inne i skogen. Her la vi ned vilt, en and første runden og due andre runden, som ble liggende nært der dummien landet. Vi la opp felt på motsatt ende av vannet og markeringer inn mot der feltet var på torsdag (felt og markering byttet dermed plass). Vi holdt oss unna vannarbeid.

Sprocket virket veldig ivrig i forkant og hadde en del lyd mens han ventet på tur. Allikevel landet han relativt fort og vi kunne starte treningsøkta etter en kjapp tissetur og litt fotgang. Han var litt høy på den aller første markeringen og jeg holdt for sikkerhets skyld en finger under halsbåndet da jeg ble oppmerksom på dette. Han knallet ikke og fulgte meg greit videre til feltet (med en godbit i hånd). I feltet plukket han kjapt opp en dummy, men forsatte å søke lenger bort og byttet dummy (kan det ha vært fordi det ikke var vår egen?). Jeg sendte han igjen og han plukket opp samme dummy, fortsatte å søke og byttet enda en gang. Vi har aldri hatt problemer med bytte før, så dette var litt merkelig. Men selve søksarbeidet utførte han fint og motivasjonen var på topp.

Vi lot han få se markering nr to, som gikk ved viltet, før vi vendte oss mot dirigeringen. Her dro han også denne gangen litt ut til høyre, men søkte seg inn mot området og jeg la på fløytesignal da han var nært. Selv om dette var en blind dirigering er området allerede etablert siden vi har sendt dit tidligere. Jeg sendte han i feltet enda en gang og nå hentet han endelig den dummien han plukket opp første gangen. Han flyttet litt på anda, men var ikke villig til å apportere den selv med litt motivering og hentet dummien istedet.

Runde nr to i dag hadde vi ikke fylt opp feltet og anda var byttet ut med due. Vi startet med å se markering ved viltet, før jeg sendte han på dirigeringen. Nå gikk han nærmest rett på ! Vi gikk videre til markering nr to og nå har han såpass sliten at jeg ikke behøvde å safe for å unngå knalling. Sprocket måtte søke lenge og ga seg heldigvis ikke før han hadde funn i feltet. Jeg måtte ut og motivere for han var tydelig sliten og jeg ville at han skulle mestre feltet. Han snuste på dua og virket interessert, men henvendte seg til meg. Jeg forsøkte å legge på "hente"-kommando som vi bruker om ting hjemme, men han var veldig i tvil. Christian plukket den opp, holdt den fram for han og kommanderte apport. Og jammen tok han den ikke i vingen og bar den fram mot meg ca 2-3 meter! Jippi! Han gikk fot tilbake til startpunktet mens jeg bar dua.

Helt avslutningsvis hentet han den siste markeringen og fant denne etter å ha søkt litt. Han jobbet veldig bra i dag og jeg kunne ha tomme hender store deler av fotgangen. Han er motivert og førbar og vi slipper masse korreksjoner og negativ stemning på treningsøkta. Han søkte seg helt ut av feltet et par ganger, men kom heldigvis tilbake uten for mye mas. For en kjempeframgang på to uker!