Jakttrening på Bikkjebu

Det var klart for årets første fellestrening i regi av DBHK. Både relativt ferske og mer erfarne ekvipasjer var tilstede og alle hjalp hverandre så godt de kan. Vi trente markeringer.

Jeg startet med at Trine-Lise kastet en markering for Sprocket i krattet nedenfor stubbene. Det var tydeligvis vanskelig å markere avstanden siden han løp ut og gikk i søk noen meter før der dummien var falt ned. Det var lite trekk i lufta også. Sprocket søkte godt og utvidet stadig området, uten å finne dummien. Jeg fikk han inn slik at Trine-Lise kunne gå fram og "heppe" litt. Det var fortsatt vanskelig å finne markeringen, men han fant da fram til slutt. Han var rask tilbake uten tull også.

Vi gikk tre ekvipasjer inn i skogen ved feltet. På andre siden av stien, inne i feltet, kastet Trine-Lise to markeringer i hver sin retning. Alle hundene fulgte med, men kun en fikk hente begge før vi tok en ny runde. Da det ble Sprocket sin tur var han rask ut til den ene markeringen, plukket opp denne, men på vei inn til meg slapp han den og markerte., selv om jeg motiverte så godt jeg kunne. Jeg hentet han inn og han måtte vente til det ble vår tur igjen.

Denne gangen kastet Trine-Lise en enkeltmarkering, som han hentet raskt og avleverte fint uten tull og med god motivering fra min side. Han fikk derfor enda en enkeltmarkering, og det gikk like bra. Neste gang det ble vår tur forsøkte vi derfor dobbeltmarkering igjen, men da gadd han ikke apportere - det ble lav fart og markering. Nå fikk de andre hundene hente "Sprocket sine" markeringer som straff.

Alle hundene som ville fikk prøve en dobbeltmarkering på sletta/banen. En markering ble kastet ved grana som står i den ene enden av banen, den andre ble kastet ved stubbene. Sprocket var kjempeflink. Han fulgte med da kastene gikk, snudde seg da vi skulle reposisjonere oss og gikk på den dummien jeg valgte at han skulle ta. Han var hurtig, og apporterte uten surr. Full konsentrasjon! Jeg motiverte selvfølgelig en del på vei inn siden vi opplevde litt tull i forrige øvelse.

Det siste vi gjorde var å gå inn i skogen, for å hente en markering som ble kastet å åpent lende (midt på gresset). Dette gikk veldig bra, han var rask og jeg motiverte og roste han på vei inn. Vi gjorde deretter motsatt - kastet markeringen inn i tett skog mens vi sto på sletta. Dette gikk like fint.

I pausene i dag trente jeg mye ro med forstyrrelser. Jeg heppet og kastet dummier rundt på gresset som forstyrrelse for alle hundene. Sprocket var veldig dyktig. En lang periode mens vi skravlet og et par ganger mens jeg kastet dummy lå han helt løs, uten at linen var satt fast noe sted. Han lå rolig og var ikke opptatt av de andre hundene eller noe. Jeg passet selvsagt på å belønne og rose relativt ofte.

Avslutningsvis fyrte Anne-Bett av to skudd. Sprocket satt ved siden av meg og jeg trente rett og slett kontakt. På det første skuddet hoppet han opp, men ikke i en forrykende fart slik jeg har sett før, og han roet seg fort uten lyd. På det andre skuddet fortsatte vi kontakttreningen og jeg holdt en godbit klar mens jeg rakk å si "bli" rett før skuddet. Og han ble sittende!! Kun et bittelite rykk i kroppen! Jeg har et håp om at vi skal klare å bestå kvalifiseringsprøven...