Jakttrening

I dag trente vi på Landfalltjern med treningsgruppen. Kveldene har begynt å bli kortere så vi møttes halv seks for å utnytte dagslyset.

Sprocket og jeg trente fremadsending på en sti. Jeg hadde sett ut denne stien fra tidligere besøk på Landfalltjern, men nå hadde de trimmet kantene slik at den var enda videre enn tidligere. Jeg satt en hvit skål ca 5 meter bort og la en godbit i denne. Sendte deretter Sprocket mot skålen og blåste stopp-signal idet han løftet hodet fra skåla. Dette ble etterfulgt av et tennisballkast rimelig kjapt. Meningen med denne øvelsen er å trene inn stopp og at hunden skal henvende seg til fører. Timing på fløyte og ballkast er viktig, særlig under innlæring.

Det jeg merket er at Sprocket ikke forbinder fløytesignalet med noe, han forstår ikke hva jeg prøver på. Så da må jeg i tillegg til fløyta bruke kommando "stopp", eller "stå. Dette høres såpass likt ut. Da stopper han opp og ser mot meg, og jeg kan avvente ballkastet litt. Jeg kjørte 3-4 ganger på den utvalgte stien før vi tok en pause. Neste runde valgte jeg en smalere sti for å få en rettere fremadsending.

Vi avsluttet med vannapportering/svømmetrening. Jeg kastet en markering på vannet, tok med meg Sprocket noen skritt bakover og kastet en markering på land i motsatt retning av vannet. Snudde igjen og gikk noen skritt mot vannet før jeg sendte han på vannmarkeringen. Han nølte litt på kanten (det var ca 15 cm kant ned til vannet), men svømte avgårde med et plask. Jeg tror han trodde det var grunnere og han ble nok litt overrasket over hvor brådypt det var. Dette fikk jeg merke neste runde. Da ville han absolutt ikke gå ut på samme sted, men surret fram og tilbake langs vannkanten for å finne et egnet sted. Han ble litt frustrert og fikk en liten raptus der hørselen også forsvant. Måtte jobbe litt for å få han inn til meg igjen og da ble det timeout i bilen.

Etter en timeout prøvde jeg å sende på markeringen fra et sted som så litt grunnere ut. Det endte med at jeg måtte sende fra stranden. Dummien hadde uansett seilet litt i den retningen. Han vegret seg litt nå også, men det kan være at det begynte å bli mørkt. Han hentet den ihvertfall til slutt. Christian kastet enda en markering ved stranden, og på tross av litt vegring hentet han denne også. Noe jobbing med å ikke riste kunne jeg bare glemme, han var så oppsatt på å komme seg inn og få av seg (det kalde?) vannet. Selv om jeg sto i vannkanten med tubeost, hjalp ikke dette i dag.