En fin høstdag på Bikkjebu

I dag har vi vært på Bikkjebu sammen med Tone, Øivind, Dina og Bizzi - rene tollerbanden. Det var flott høstvær med sol.

Sprocket og jeg trente lineføring og "gå foran i line". Vi kan ikke repetere så mye for det gidder ikke Sprocket. I enden av banen puttet jeg Skinneeez i stativene da vi trente gå foran. Han trengte bare en gjennomkjøring før han gikk foran på kommando! Det er bra.

Christian hadde lagt et spor på ca 150-200 m i skogen og startet rett innenfor der benkene står. Det lå i ca en time og hadde tre pinner. Kun start og slutt var merket. Sporet gikk i en U og endte i skogkanten litt nærmere feltet.

Jeg bestemte meg for å la Sprocket styre og vi satte avgårde. Sprocket sporet som bare det og virket veldig målbevisst. Men jeg forsto etterhvert at han fulgte et helt annet spor. Vi endte opp i et bringebærkratt og Sprocket sporet og sporet. På enden av krattet (som var ca 20 m) ville han gjerne under en stor gran som sto der. Jeg syntes det var best å snu og han fant utrolig nok et spor som førte oss tilbake mot enden av plenen på Bikkjebu. Christian hadde så absolutt ikke gått der, men Sprocket gikk et kjempespor.

Vi gikk tilbake til sporstart og begynte forfra. Han fant en pinne, snuste en del rundt før han gikk videre. Han var veldig tydelig på et spor denne gangen også og vi fortsatte et langt stykke avgårde. Vi kom til et strømgjerde (aner ikke om det var strøm på) og da forsto jeg at han fulgte et "feil" spor igjen. Christian ville ikke krysset et gjerde som muligens er strømførende.

Vi gikk tilbake til der vi fant pinnen og han fant tilbake til sporet. Nå fulgte han dette i det som virket som en litt mer riktig retning ift sporslutt. Igjen nærmet vi oss strømgjerdet, men på et annet sted enn første gangen. Det var da voldsomt så mange spennende dyrespor som fantes i skogen!

Sprocket hadde nå sporet nærmere 500 m og siden vi hadde rotet en del rundt der sporet til Christian gikk bestemte jeg at vi fikk gi oss. På vei ut av skogen så jeg hvor sporslutten var merket. Dermed gikk vi litt tilbake og jeg lot Sprocket få premien og belønningen ved å finne Skinneeez-reven. Han hadde jo tross alt sporet som en helt!

Neste gang vi skal trene spor, skal jeg legge sporet selv og gjøre det litt lettere. Viktig å ikke gjøre ting for vanskelig hver gang, for da kan hunden bli frustrert og miste motivasjon og arbeidslyst. Må legge til at vi aldri har trent på kryssende spor, så dette var virkelig utfordrende for Sprocket. Men han burde kanskje ha klart å følge menneskesporet? Mulig dyrespor er enda mer spennende?!