Klubbmesterskap i bruks - spor og felt

I dag var første del av klubbmesterskapet i bruks, og på programmet sto spor og felt.

Vi startet med å legge spor for hverandre oppe i runderingsterrenget. Sporene skulle være 300 m og 1 t gammelt, med 4 pinner (3pinner á 50p + slutten 90p).

Sprocket og jeg har aldri gått spor uten noen merking. Nå var kun starten og slutten merket. Vi surret derfor litt i starten, og det var mest min skyld fordi jeg ikke har lært å lese han skikkelig. Vi fant en pinne, men han virret og virket ikke helt sikker på hvor vi skulle. Jeg gikk derfor tilbake til start og bestemte meg for å bare følge han uansett. Jeg syns han hadde nesen høyere enn han pleier, men han hadde en god driv fremover og jeg prøvde bare å følge på og oppmuntre litt. Jeg var veldig usikker om han i det hele tatt fulgte et spor eller bare var på tur i skogen. Men plutselig fant han en pinne! Han hadde vært på sporet hele tiden. Det fikk roet nervene mine litt og jeg forsto at jeg gjorde best i å bare stole på han. Vi fant ikke den siste pinnen, men vi fant sluttpinnen. Jeg er veldig fornøyd med denne innsatsen!

Før feltet varmet jeg opp med å legge ut et søk ca tre meter vekk fra han. Jeg gjorde dette to ganger for å fortelle han hva vi skulle. Og passet på å skryte og oppmuntre da han hentet og leverte uten altfor mye tull og fjas.

I feltet bestemte jeg meg for å begynne i motsatt ende av der publikum/tidtager sto. Vi hadde litt vind i ryggen så det var ikke mye hjelp der. De siste gangene vi har trent felt har det blitt mye surr så jeg hadde ikke den største trua. Men jammen fant han ikke en ting ganske kjapt og nært; en puck! Og ikke rotet han så mye med gjenstanden før han leverte heller! Det fikk meg til å slappe litt bedre av. Jeg sendte på nytt fra samme sted, og han dro langt ut. Jeg fikk ikke sett helt hvor han var, men plutselig kom han tilbake med noe votter eller sokker. Veldig bra! 

Det som også hender når Sprocket går felt, er at han helt mister piffen. Men det så ut til å gå fint, han dro ut igjen og fant krokodillen ganske nært. Han slapp denne og tok en liten runde før han hentet den igjen  og leverte. Neste gang jeg sendte tuslet han mot hjørnet der publikum sto, og ble stående rett i starten av feltet og snuse. Jeg kalte han inn og sendte på nytt. Jeg sto ca midt på startlinjen. Han dro ut i god fart nok en gang og returnerte med funn. Fire gjenstander på litt over fire minutter!! Det er jeg veldig godt fornøyd med! Han fikk selvfølgelig masse skryt. 

Jeg fikk tips om jeg også burde beveget meg mer samme vei som Sprocket, for å være til hjelp og støtte, men at det også så ut til at han fikset oppgaven fint på egenhånd. Jeg lurer litt på om alvoret i situasjonen gjør at jeg jubler mindre underveis og blir mindre "masete" og at han derfor blir mer konsentrert og har bedre fokus på jobben sin? Dette må jeg ta til ettertanke... 

I morgen er det rundering og lydighet, jeg gleder meg!