Sprocket knaller altfor ofte når det kastes dummier, og nesten hver gang dette kombineres med skudd eller vann. Vi mistet mange poeng under WT på Tollerspecialen pga knalling. Jeg klarer ikke stanse han idet han løper ut og han får dermed gjennomført knallingen.
I kveld hadde vi en økt på Bikkjebu sammen med Anne-Bett og Cleo. Vi hadde to og to hunder samtidig stilt opp, og en som skjøt og kastet markeringer. Vi hadde ikke skudd for hvert kast, men prøvde å variere. Hundene fikk hente litt etter tur og kun dersom de var rolige. Sprocket var helt løs hele tida. Siden vi var så få tilstede fikk vi lagt opp øvelsen slik at det skulle være utfordrende.
Sprocket knallet så det holdt første gangen, og hadde tendens til knalling på kast/skudd nr 2. Jeg forsøkte å gi tydelig tegn om at han skulle bli ved å holde en flat hånd foran snuta hans (med håndflaten MOT snuta så det ikke skulle kunne forveksles med dirigeringssignalet). Han er blitt skuddfast så da vi drøyde litt med kastet etter skuddet, ble han sittende. Jeg tror litt av nøkkelen kan ligge her for det er lett å minske tiden fra skudd til kast ettersom han blir flinkere. Han har ingen lyd eller annen uro under øvelsen.
På runde nr tre gikk jeg og Christian litt bort og trente med Sprocket alene. Han knallet igjen på første markeringen, men ble sittende rolig på de neste. Vi tørte ikke ta så mange kast denne runden for Sprocket klynket idet han knallet (og det var et smerteklynk, ikke av iver), men sørget for at siste markering var vellykket før vi ga oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar