Sprocket går et rekordspor!

I dag tok Sprocket og jeg turen alene til Bikkjebu. Det er jo så mye morsommere å trene enn å bare gå tur! Det var ingen andre der så jeg stallet han opp og forsvant til skogs med merkebånd, pinner og reven.

Sporet ble det lengste han har gått hittil: rundt 200 m. Fire vinkler og fire pinner, som jeg merket. Og reven til slutt.

Planla 20 min liggetid så jeg tok noen lydighetsøvelser imens. Plutselig kom det kjentfolk fra skogen: Birk og Turid! Så da ble det litt leking før han gikk sporet. Sporet lå dermed ca 30 min.

Han gikk sporet som en drøm! Jeg prøvde følge med på Sprocket for å lese kroppsspråket hans mens han jobber. Han fant alle pinner, var veldig sporsikker, gikk fine vinkler og hadde godt drev! De få gangene han var utenfor hentet han seg kjapt inn uten å virre eller tvile. Sporet gikk over tørt underlag og deretter en liten steinur i starten før det ble litt mer frodig et stykke. Det var et par tørre partier til underveis.

Tilbake ved hytta fikk gutta lov å leke. Eller leke og leke.. Sprocket skal hele tiden prøve å jokke på Birk (eller andre hunder i andre anledninger). Vi prøvde å ta han på fersken og korrigere. Etter et par runder gikk det bedre og de gikk på de samme stedene for å snuse og markere i stedet. Sprocket lekte kanskje litt lite med andre hunder da han var liten, kanskje han ikke vet hva leken skal være? Han er jo usikker på seg selv, kanskje det er derfor?

Vi manglet fotografen så da måtte vi gjøre som best vi kan mens vi ventet på at sporet skulle godgjøre seg...