Sporkurs juni 2012

Sporstart

I uke 25 var vi på sporkurs på Evjemoen, i regi av Norsk Brukshundsports Forbund. Vi ble innlosjert på Senja, en av de gamle kasernene. Ansvarlig for kurset var Inger Faugstad. Opplegget var meget godt planlagt, og hun hadde til og med hjemmebakte knekkebrød til frokosten. Nysmurte baguetter til lunsj brakte hun ut til gruppene i skogen sammen med påfyll av kaffe. På kveldene var det sosialt samvær foran bålet i lavvoen, med både vafler og marshmallows. Topp service! Eneste minus må være at Evjemoen er et knotthøl helt uten sidestykke, men det kan ikke arrangørene noe for.

Sprocket måtte bo i bilen. Vi var veldig spent på hvordan sofahunden skulle takle dette, men det viste seg straks at våre bekymringer var grunnløse. Etter dagens økter var Sprocket såpass sliten at han raskt falt til ro i bilen. En av dagene var det masse skyting fra en av skytebanene på området, med tilhørende hundebjeffing i flere biler. Allikevel lå Sprocket og sov da vi listet oss til bilen for å sjekke. :)

Vår instruktør var Per Arne Bakke fra Larvik. Vårt første spor startet ved at Sprocket fikk se en av favorittelekene (en rev fra Skinneeez) forsvinne inn i skogen sammen med Per Arne. Vi snudde og gikk en liten runde før vi gikk tilbake der reven forsvant. La på kommando "spor" idet jeg viste mot bakken på sporstart. Han forsto raskt hva han skulle og han snuste seg fram. Etter ca 25-30 m fant vi jammen reven! :) :)  Vi startet umiddelbart å legge et nytt spor ved at reven forsvant igjen. Sprocket fikk beholde dette minnebildet og se at Per Arne forsvant bortover i terrenget, før vi startet. Igjen fant han reven til alles store jubel.

Sprocket er på sporet :)

I løpet av dagene avanserte vi sporene gradvis. Vi startet med å øke liggetiden og legge på en vinkel. Etterhvert ble sporene lengre, vi la ut en leke til underveis og vi hadde flere vinkler. Den ene dagen sto det folk langs sporet! Men det brydde Sprocket seg lite om, han snuste seg fremover. Jeg la også egne spor, og det er heller ikke så lett å være en god sporlegger. Det må trenes på! Per Arne var meget fornøyd med progresjonen og vi ble veldig stolte av pelsen vår :)


Siste dagen gikk vi et spor på ca 150 m, som hadde ligget i nesten to timer, og med tre vinkler og flere terrengskifter underveis. Sporet ble lagt av en annen kursdeltaker mens jeg la spor for hans hund. Sprocket var helt klart sliten og falt litt ut underveis, men to av vinklene gikk han sporrett og når han først er på sporet, er han veldig sporsikker. Fant riktignok ingen av pinnene, men det hadde vi ikke forventet siden dette nettopp var blitt introdusert.