fredag 4. oktober 2013

Vi skal ikke knalle - del 3

Mandag og fredag denne uka fortsatte vi arbeidet mot knalling ved å trene i samme område og på samme måte som forrige uke. Vi har i tillegg avansert treningen ved å legge på flere dirigeringsområder som vi etablerer ved å kaste en markering først. På tidligere brukte dirigeringsområder påvirket vi med et skudd ved et par anledninger. På denne måten sørger vi for god variasjon og uforutsigbarhet gjennom "løypa". I dag snudde vi løypa og gikk motsatt vei av tidligere.

Denne uka har det ikke vært noen knalling! På mandag holdt jeg Sprocket litt løst i nakkehårene og det funket fint. Fredag slapp jeg forsiktig taket og fulgte bedre med på Sprocket enn kastet for å ligge i forkant. Han hadde et forsøk på knalling, men da fikk jeg tak i halen og han kom på plass igjen. Jeg er veldig nøye på å gi en tydelig bli-kommando, samt være rask med å skryte eller repetere bli etter kastet.

På dirigeringen følger han ofte menneskesporet på vei ut, så her bør vi tilstrebe å gå i en rett linje for å få fine linjetak dersom det ikke er en naturlig "gate". Jeg kan fint sende rett fram og han holder retningen når jeg støtter ved å rope "ut". Jeg holder i tillegg håndflaten i været. Han kan også sitte med snuten mot meg og bli sendt direkte bakover. Vi har forsøkt å jobbe videre med stoppsignal ved å stanse han og kaste ball idet han løfter blikket. Dette ser ut til å synke inn. Jeg kan bruke dette delvis for å stoppe han i terrenget og peke ut retning. Men selv om han stopper opp og ser mot meg, er det ikke hver gang han følger retningen jeg angir. Jeg tror imidlertig han begynner å forstå at jeg forsøker å hjelpe han.

Siden stoppsignalet begynner å synke inn, ville vi forsøke om jeg kunne stoppe han og sende i riktig retning i det siste dirigeringsområdet (samme sted som vi har startet treningen ved de to siste treningene).  Jeg stilte oss opp kun noen få meter fra der jeg har sendt ut tidligere, slik at jeg kunne stoppe og sende han inn til venstre. Han husket tydeligvis området og henvendte seg til meg på stoppsignalet, hvilket gjorde at jeg fikk sendt han videre til venstre! Det var veldig gøy at det funket!

Ellers har fotarbeidet en god fremgang. Jeg kan gå uten godbit i hånda, og den har vel lenge vært mer for min del enn hans. Han er litt kjapp til å komme frempå, men jeg jobber bedre med å time korreksen på dette og han blir mer obs på å følge meg. Sprocket er ivrig på å arbeide, men jeg opplever at han allikevel er rolig og konsentrert på oppgavene.

På mandag avsluttet vi med et felt med fire små dummier.  Sprocket var ganske sliten, men hentet ihvertfall to av dummiene. Han var ikke overivrig etter å jobbe, men gjorde som han fikk beskjed om og det er heller ikke så verst.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar